Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
I hverdagen blir barna ofte sittende og se på tv lenge. Og jeg får dårlig samvittighet. Noen ganger setter jeg meg ned for å se hva de følger med på. Andre ganger hører jeg delvis hva som foregår borte i tv-kroken. Etterpå synger de sangene de har lært, for eksempel: «To ånder som kan, Shimmer og Shine». Noen ganger forsøker jeg å si at ånder som oppfyller ønsker ikke egentlig finnes. «Men de er i andre land», svarer 5-åringen. «Og der går det an å fly med tepper!» legger hun bestemt til.
Det får meg til å lure. Hva husker de best? Det de lærer på søndagsskolen en liten time i uka eller det de får innprentet gjennom timesvis med tv-titting? Jeg tror svaret kan være mer sammensatt enn å kutte så mye som mulig av barne-tv.
Hva barna får med seg er ikke bare et spørsmål om tidsbruk. Like viktig, eller enda viktigere, er innholdet som formidles: verdiene og virkelighetsforståelsen – det underliggende livssynet. Hva gjør det med barna?
«Alle fortellinger er undervisning, enten fortelleren gjør det bevisst eller ikke. De er med på å skape verdenen vi lever i. De lærer oss moralen vi følger», sier Philip Pullman. Han er forfatter av barnebøkene om Den mørke materien som inneholder mye religionskritikk.
Chris Weitz, manusforfatter til Askepott (2015), er fullstendig klar over påvirkningen som filmer har: «Du får en vei inn i barns hjerter og hoder. Det må man være forsiktig med.»
Disse uttalelsene utfordrer meg som forelder til å være mer bevisst på hva barna preges av. Derfor har jeg sett nærmere på tre punkt:
1. Gud er fraværende
Det er mye magi i barne-tv, men få henvisninger til en Gud som står bak det hele. Barna tilbringer med andre ord mye tid i en verden der Gud er utelatt.
Walt Disney (1901-1966) bygde et imperium av underholdning for barn. Han ønsket ikke å ha religion i filmene, men ville gjerne ha magi, forteller førstelektor Margunn Dahle, i et seminar om verdier og livssyn i Disney-universet.
Walt Disney hadde likevel en tydelig misjon med arbeidet:
«Walt is a man – in the deepest sense of the word – with a mission. The mission is to bring happiness to millions.» (hentet fra en brosjyre for Disney fra 1966)
2. «Alt går bra til slutt…»
Walt Disney ville skape lykke for millioner av mennesker. Etter at han døde har Disney-konsernet holdt frem med å lage en lykkelig slutt på det meste. Her er det verdt å spørre seg hva lykken er basert på. I det virkelige livet er det jo ikke slik at prinsessen alltid finner sin prins og lever lykkelig resten av livet. Eventyrboblen vil før eller siden sprekke mot en hard vegg av realisme fordi ikke alle drømmer går i oppfyllelse her på jorda. Samtidig er det viktig å holde fast på at vi har et evig håp som strekker seg forbi livet på jorda til en ny jord og en ny himmel.
3. Materialisme og rikdom hylles
Vi lever i en materialistisk kultur som gjør at det er lett å bli blind for denne utfordringen. Rikdom er tiltrekkende og en stadig fristelse. Vi hyller også gjerne menneskene som fremstår som «vellykkede» eller «vinnere» i ulike programmer. På den andre siden er det også programmer som gir innsikt i det å leve under andre forhold, for eksempel Fride på skipet og Barna i verden.
I en hektisk hverdag kan det virke overveldende å imøtegå dette. Av og til bør vi likevel spørre oss om måten vi lever på er i samsvar med hva vi egentlig ønsker å gi barna. Et sted å begynne kan være å sette seg ned med barna, spørre hva de ser på eller spiller – og delta sammen med dem. Disse spørsmålene kan være nyttige å ta med seg underveis:
Hva stemmer overens med Bibelen?
Hva kolliderer med det som står i Bibelen?
Ofte legger vi merke til språk, seksualisering og vold. Men også på andre områder finner vi verdier som samsvarer eller går imot Guds gode tanker for oss. Det kan for eksempel være hvordan svake blir fremstilt, hvordan man tar vare på relasjoner eller forholdet til miljøet som forbruker.
Vi lever ikke i en ideell verden og vil aldri lykkes hundre prosent med oppdragelse på den ene eller andre måten. Derfor må vi også være rause med oss selv. Å begynne i det små kan likevel utgjøre en stor forskjell på sikt– ikke minst for barna.
Kommentaren kan brukes fritt med kildehenvisning
