Lager barne-tv om tro:
– Barna skal være stolt av troen sin
Av Simen Søvik, 2019
I Filadelfiakirken Oslo har en liten gjeng med dukker tatt ansvar for trosformidlingen til barn. Der produseres det barne-tv til søndagsskolen av høy kvalitet.
– Jeg synes det er rørende – det å få lov til å stå i denne tjenesten når jeg tenker over hvor viktig det er hva vi sår inn i barna, forteller Anette Løken Jahr.
Hun er full av energi og sparer sjeldent på ordene, men akkurat nå har hun roet ned tempoet og man ser alvoret i øynene hennes. For et år siden gikk hun i gang med å skrive manus til en helt ny serie i Filadelfiakirken Oslo. Et barne-tv-program om tro – spesiallaget for Norges største frikirke.
– Jeg ønsker at barna skal komme på skolen på mandag og si «jeg så en utrolig kul film på søndagsskolen i går». Det skal ikke automatisk bli en annenrangs greie bare fordi budskapet er annerledes enn det de får på vanlig barne-tv. Dette skal være noe de er stolt av, sier hun.
Må produsere eget innhold
Den nye serien har fått navnet Vi i Pilestredet. I den første sesongen ble det laget 15 episoder, fem til hver av de tre aldersgruppene søndagsskolen er delt opp i. Temaet var «Min tro» og de lagde programmer på Lovsang, nattverd, dåp, bønn og bibel.
– Jeg har vært frivillig og aktiv i søndagsskolen i Filadelfiakirken i flere år. Derfor har det vært ekstra spennende de gangene jeg har fått muligheten til å besøke amerikanske storkirker på ferier med familien. Der har de hatt store egenproduserte produksjoner og jeg har tenkt at det må vi klare her hjemme også, til et norsk publikum. Ikke bare oversette amerikanske filmer.
Anette mener det ligger et stort potensial der og har sett muligheten for å koble det opp mot trosopplæringsplanen som kirken hennes følger.
– Det har vært babyen min i mange år å få lov til å jobbe med dette. Da jeg luftet ideene med Filadelfia ble de tatt godt imot. Nå jobber jeg med det jeg liker aller best, gliser hun.
Satser på fremtiden
En blanding av lovsang fra høyttalerne og prat mellom mennesker fyller rommet vi sitter i. På hver vår side av et lite, rundt bord, i kirkens egen kafe, Barratt, sitter vi og prater om Vi i Pilestredet. Det tar ikke lang tid før man skjønner at dette ikke bare er en vanlig jobb for Anette – dette brenner hun virkelig for.
GJENGEN: Vimse Sløvesen (t.v.), Anette L. Jahr (øverst), Snedrik Skarpland (oppe t.h.), Frk. Ellevill Nyfiken (midten), Laila E. Austeng (midten t.h.), Mr. Bibel (nede t.v.) og Padderud (nede t.h.)
– Barn blir eksponert for så mye. Nivået på det de får servert er høyt. Hvorfor skal kirken henge etter? Vi må følge med i tiden. Konkurransen der ute er stor og vi må gjøre oss mer attraktive.
Og nivået på Vi i Pilestredet er høyt.
Dukkene er bestilt fra et firma som spesialiserer seg å lage buktaledukker. Anette er leid inn fra TV Inter og jobber med manusskriving. Med seg har hun Laila Egeli Austeng som bidrar med idémyldring og det praktiske og Markus Skjennum Løken som filmer og klipper. Et lite team, men en stor produksjon for en norsk kirke.
– Jeg syns ledelsen er veldig kloke når de sier at de ønsker å legge et trykk på dette prosjektet. Hvis kirken vår skal overleve, kommer vi ikke utenom at det tross alt er barna som er fremtiden, sier Anette.
«Nå jobber jeg med det jeg liker aller best»
– Barna skal være stolt av troen
Selv har hun tre tenåringsjenter – en målgruppe hun syns det er vanskelig å nå gjennom til, men når det er snakk om barn er hun nærmest som en ekspert å regne. På CVen har hun åtte barnebøker og flere barnetv-produksjoner. Hun var blant annet med på å utvikle Tårnagentene og NRK Supersuksessen Fride på Skipet.
– Barn er det mest takknemlige publikumet man kan ha. Du skjønner du har bommet når de snur seg rundt, gjesper eller pratet med sidemannen. Samtidig er barn som svamper når de møter påvirkning utenfra. Hva er det vi ønsker å fylle dem med, hvilke verdier skal de ta med seg videre, spør hun. Hun er opptatt av at barna skal være stolt av troen sin. Akkurat det kan Vi i Pilestredet bidra til.
– Jeg tenker på min egen barndom og vet at formidling av tro kan være forbundet med noe alvorlig. Man tenker at det er et gjesp, det er tungt og slitsomt og man får dårlig samvittighet for ikke å lese nok i Bibelen.
Selv har hun karakteren professor Kari S. Kvante som hun i flere år har reist rundt i landet med. Hun underholder og underviser ved hjelp av enkle, morsomme eksperimenter og utrolige fakta.
– Det skal berøre dem. Inngangen til barna er ofte latter og glede. Det tror jeg er viktig i formidlingen av tro. Det er Gud som har skapt gleden og dansen.
Bekymret
I Filadelfiakirken Oslo har det vært et mål for barnekirken å gjøre søndagen til ukas høydepunkt. Det jobber de alt de kan for, mener Anette. Men hun er bekymret.
– Jeg er bekymret for kirkens plass i familiene. Det var enklere for 30-40 år siden da vi ikke var så involvert i nærmiljøet. Jeg vil på ingen måte tilbake dit, men vi må finne en god balanse. Kirken sto høyere den gang og det var en selvfølge at man prioriterte å gå i kirken. Nå skal barna spille en fotballturnering eller gå et skirenn på søndagen.
Hun syns det er vanskelig å finne balansen mellom å være et lys i hverdagen og i lokalsamfunnet, samtidig som man skal prioritere kirken. Ofte enker hun at kristne småbarnsforeldre må være en av gruppene som har det mest slitsomt.
– Jeg tenker at vi foreldre ofte er bevisstløse. Vi har en tro som vi har en god intensjon om å gi videre, men det er likevel en del viktige vaner som dagens barn går glipp av. Noen sier at de ikke er så ofte i kirken fordi barna ikke trives. Men er man i kirken en søndag i måneden blir ikke barna trygg.
– Jeg tror det er mange som kunne hatt kirken som sitt åndelig hjem om bare foreldrene kunne tatt et valg.
Skaper for Gud
Men når barna først finner veien inn gjennom kirkedørene ønsker Anette å bidra til at de får et møte med Jesus.
I over 20 år har hun jobbet med barn. Hun har lært triks og har en bedre forståelse av hva som treffer barn enn den gjennomsnittlige nordmannen. Den kunnskapen er hun ikke redd for å bruke.
– Jeg har lært mye og man må være tett på barn for å gjøre dette. Men det handler mest om å være kreativ og gi gavene sine til Gud. Jeg tror det er mange som kunne gjort dette, uten den bakgrunnen jeg har. Jeg er glad i å skape ting og kan jeg skape noe for Gud, har jeg det som plommen i egget.
– Jeg er et forvokst barn
Selv med lang fartstid i tv-bransjen og utvikling av ulike barneprogram tror ikke Anette det gjør henne bedre rustet til en stor produksjon innad i kirken.
– Ting utvikler seg hele tiden. Det vi lagde for ti år siden må vi lage på en annen måte i dag. Vi gjør noen grep i denne serien som er inn i tiden, uten at jeg skal røpe for mye.
– Men hva er det da som gjør at du passer så godt inn i denne jobben?
– Jeg er et forvokst barn, ler Anette, før hun legger til:
– Noen kan si det er en velsignelse, andre en forbannelse, men jeg har en livlig fantasi og er veldig glad i kreativitet. Jeg liker å utvikle meg og skape ting.
– Må by på oss selv
Men la oss ta en rask tur tilbake til starten. Tilbake til da tankene som virvlet rundt i Anettes hodet ble til bokstaver på et papir.
– Det var helt åpent, men jeg måtte skape et univers og rammer. På den måten får de som eventuelt skal ta over etter meg noen rammer å forholde seg til, men stor frihet innenfor de rammene.
HJELP: Laila E. Austeng er med og hjelper Anette i produksjonen. Her sammen med dukken Frk. Ellevill.
De ulike dukkene er laget for de ulike målgruppene i kirken. Barna skal vite at når de blir eldre får de treffe en ny karakter.
– Så hadde jeg lyst på et stort snakkende tre. Jeg fant et som var to meter høyt, snakket og hadde øyenbryn som beveget seg.
Det var dyrt, men hun fikk til en avtale om å kjøpe en demoversjon av treet. På et lager i kirken kan man se noen røtter som gjemmer seg under et teppe. Men det er ikke bare dukkene som dukker opp i kameralinsen.
– Vi ønsker at dette skal være en pedagogisk serie hvor barna blir kjent med ledelsen og pastorene. De skal by på seg selv. Jeg er opptatt av at vi voksne må være lite selvhøytidelig og la barna le på vår bekostning, sier hun, med et stort smil og drar frem maskinen sin for å vise meg en episode med et eksempel.
Kari S. Kvante, en av Anettes karakterer som også har fått plass i serien, viser hvordan man kan ta på seg en badehette ved hjelp av tyngdekraften. Med seg har hun Daniel Egeli, forstander i kirken, som får seg en våt opplevelse.
«Det er Gud som har skapt gleden og dansen»
Neste sesong
Vi rusler opp til kontoret og hilser på alle dukkene. Over arbeidsplassen til Anette henger en stor hvit tavle hvor de fire neste programmene er krevet ned.
– Den neste sesongen blir mer fjas og moro, med formidling, lyser Anette opp.
Dette gleder hun seg til.
Barnepastoren har bestilt programmer om fire høytider: Palmesøndag, Skjærtorsdag til 1. påskedag, pinse og Kristi himmelfartsdag.
– Serien blir spilt inn på et høytidshotell hvor dukker og barn driver hotellet. Og utenfor treffer man det store snakkende treet som forteller bibelhistorier.
Hotellet er Sole Gjestegård, Filadelfia sitt nye leirsted. Anette lover mye spennende, inkludert et påskeskirenn.
– Der er det en som vinner som man ikke har troen på. Det handler om Jesus som døde for oss. Jeg har veldig tro på dette høytidshotellet. Vi håper å få med en kjendis, mange barn og bruke enkel animasjon.
– Jeg har lyst å tenke større
Der den første sesongen var spisset inn mot trosopplæringsplanen til kirken, blir de fire neste filmene mer tilgjengelig.
– Vi må lage det bredt nok og spiselig for et større publikum, men samtidig tydelig nok for vårt interne miljø.
Så langt har filmene blitt produsert for intern bruk, men det er flere kirker som har meldt sin interesse.
– Jeg har lyst å tenke større. Dette kan sette Filadelfiakirken på kartet, men samtidig vise at vi kristne ikke lager dårlige ting.
– Hva med NRK?
– Selvfølgelig. Det er drømmen! Vi tenker stort, sier Anette som ønsker å ta en prat med NRK uten å ville si for mye om det.
– Det koster mye å lage dette og vi må få inne penger fra et sted. Heldigvis er det ikke min jobb å selge dette og det er over mitt hode, smiler hun.
Har et eierforhold til prosjektet
Serien kan ha mange gode år foran seg. Alt må fornyes jevnlig for å henge med i tiden.
Men om Anette blir med på reisen er usikkert. Filadelfia har utvidet leieavtalen med et år, men i februar til neste år er planen at hun skal tilbake til jobben i TV Inter.
– Der jeg er nå er jeg ikke klar for å gi det videre. Jeg har et eierforhold til det.
– Men blir du klar til å gi det videre om et år?
– Det kommer an på hvor vi er om et år, men slik det er nå vil jeg ha jobben, ler Anette.
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
En liten idé ble til verdensvidt misjonsprosjekt
Da Roger Gihlemoen bodde i Tanzania med kone og barn, la han merke til at Rambo-filmer ble brukt som barne-TV. Det ga den prisbelønte animatøren en idé.
Om du er veldig imot menneskehandel, så skal du i alle fall ikke se på porno.
Pornoindustrien henger tett sammen med menneskehandel.
Gud kan gjøre tøffe ting til noe bra!
Allerede før de giftet seg, visste Elisabeth og Alexis at Gud hadde en spesiell plan for dem som ektepar. Nå reiser Alexis landet rundt og snakker til unge om identitet, seksualitet, kjønn og porno.
