Når teknologien er designet for å bekrefte oss og karikere meningsmotstanderne våre, må vi ta grep om egen feed. Kanskje kan PR-mannen Peder Tellefsdals digitale eksperiment være et godt førstesteg på veien?

Nylig fikk jeg opp en spennende video på Facebook fra Peder Tellefsdal, der han fortalte om et digitalt eksperiment han ville i gang med. Tellefsdal deler ofte om troen sin i sosiale medier, og den siste tiden har han lagt ut en serie videoer om forholdet mellom kristen tro og vitenskap. I kommentarfeltet på disse videoene har han fått en del kritikk fra ateister og andre som mener han tar grunnleggende feil. 

I den nye videoen utfordret han derfor kritikerne til å tipse ham om sider og profiler han burde følge. Målet var å forstå argumentene deres bedre, bryte ut av sitt eget ekkokammer og få litt mer balanse i feeden. 

Jeg tror vi alle har godt av å rydde litt opp i algoritmene våre en gang iblant. For når algoritmene hele tiden gir oss mer av det vi allerede liker og mener, gjemmer bort motargumentene eller fôrer oss med de drøyeste påstandene fra motparten, kan vi fort ende opp i våre egne små bobler. I verste fall slutter vi å forstå hverandre. Og hvem vil vel egentlig det? 

Kanskje er ikke det største problemet at vi aldri møter dem som mener noe annet. Problemet er at vi ofte møter dem gjennom de mest ekstreme eksemplene. Dermed kan vi få følelsen av at vi kjenner motpartens argumenter, mens vi egentlig bare kjenner karikaturen av dem. 

Og dette påvirker ikke bare voksne. Vi ser allerede hvordan algoritmene former hva barn og unge møter på nettet. 

Ifølge den nyeste Barn og medier-undersøkelsen fra Medietilsynet møter gutter og jenter helt forskjellige verdener på sosiale medier. Jenter er mer eksponert for innhold om livsstil, mote, skjønnhet og mental helse, mens gutter ser mer gaming, idrett og nyheter. Av skadelig innhold møter begge vold, men gutter møter mest innhold om rus og kriminalitet, mens jenter i større grad møter kroppspress og spiseforstyrrelser. 

Medietilsynet peker på at noe av forskjellen skyldes ulike interesser, mens andre deler sannsynligvis er påvirket av algoritmene. 

Forskjellene kan i seg selv virke uskyldige, men over tid kan de bidra til at vi får stadig mindre felles utgangspunkt for å forstå verden. 

Det er kanskje nettopp derfor jeg synes Tellefsdals eksperiment er interessant. Han er villig til å slippe inn argumenter som utfordrer det han selv mener, for å forstå dem bedre og komme seg ut av sin egen boble. 

Det får meg til å tenke på hvordan Jesus møtte mennesker som andre holdt på avstand. 

Da han møtte den samaritanske kvinnen ved brønnen, tok han initiativ til en samtale, selv om samaritaner og jøder vanligvis holdt seg unna hverandre. Jesus møtte ikke mennesker bare som representanter for «de andre», men som mennesker det var verdt å snakke med. 

Det er lett å gjøre det motsatte i sosiale medier. Vi kan holde oss trygt i vår egen stamme og skule over på «de andre». Kanskje kan måten Jesus møtte mennesker på utfordre oss til å være mer villige til å gå ut av vår egen boble og møte dem som tenker annerledes enn oss. 

Derfor vil jeg utfordre deg til å bli med på Tellefsdals eksperiment. Prøv å følge noen du vanligvis ikke ville fulgt. Les noe du vanligvis ville scrollet forbi. Finn ut hva mennesker på den andre siden faktisk mener – ikke bare hva feeden din forteller deg at de mener. 

For kanskje oppdager vi at de «andre» er langt mer sammensatte enn det feeden skal ha det til. 

Kanskje er vi fortsatt uenige – og det er helt greit. 

Men kanskje blir det også litt lettere å snakke sammen når vi først har prøvd å forstå hverandre.