Under søndagens tverrkirkelige pinsegudstjeneste fra Arna kyrkje i Bergen, sendt på NRK, fikk Daniel Sæbjørnsen æren av å holde talen. Med en personlig fortelling om lengsel, bønn og et livsforvandlende møte med Den hellige ånd, inviterte han seerne til å gjøre pinsen personlig – slik den en gang ble for ham.
Søndag ble pinsen markert på NRK gjennom en tverrkirkelig gudstjeneste fra Arna kyrkje i Bergen. Her deltok en rekke kristne trossamfunn, blant annet Den nordisk-katolske kirke, Frelsesarmeen og Pinsekirken.
Blant deltakerne denne dagen var også vår egen Daniel Sæbjørnsen – kommunikator i Tro & Medier og pastor i Passion Åsane. Han hadde fått det ærefulle oppdraget å holde talen under gudstjenesten.
I sin preken delte Daniel en personlig historie fra ungdomstiden. Han fortalte om en periode da Gud virket fjern og irrelevant, og han begynte å tvile på troens betydning. Spørsmålet som presset seg på, var: “Hvordan kan jeg egentlig kjenne Gud?”
Vendepunktet kom en mørk januarkveld på et stuegulv i Sunnfjord. Der ba han en enkel, men ærlig bønn:
– Hellige ånd, hvis du er virkelig, vil du møte meg?
Midt i stillheten ble han overveldet av en dyp kjærlighet han aldri før hadde kjent. Glede fylte både rommet og hjertet. Etter å ha ligget stille i en halvtime, reiste han seg opp med én tanke som dirret i bevisstheten:
– Jeg kan aldri bli den samme igjen, for nå har jeg erfart noe jeg ikke visste fantes.
Pinsen ble personlig. Gjennom Den hellige ånd hadde han fått et levende møte med Gud – svaret på sin lengsel.
Daniel avsluttet talen med en invitasjon til hele menigheten: å be kirkens eldgamle bønn – like enkel som kraftfull:
“Kom, Hellig ånd, fyll mitt liv!”, sa bergenseren – akkurat som Den hellige ånd en gang hadde fylt hans eget liv.
– Her må jeg invitere mennesker til et Gudsmøte
Vi tok en prat med Daniel i etterkant for å høre hvordan han opplevde det å dele sitt vitnesbyrd på statskanalen.
– Da jeg ble spurt om å preke, og skjønte at det var en pinsegudstjeneste, visste jeg med en gang: Her må vi invitere mennesker til et Gudsmøte, forteller Sæbjørnsen .
Han utdyper:
– Drømmen min er å få høre fortellinger om mennesker over hele landet som får et møte med Gud. Noen som blir helbredet når de er syke. Andre som kjenner at troen har vært fjern og diffus, men som plutselig opplever at den blir levende – akkurat slik jeg selv gjorde, sier pastoren.
Han tror kanskje det er nettopp denne lengselen som preget forberedelsene:
– Jeg kommer fra en tradisjon der troen ikke bare handler om å forstå Gud med hodet, men også om å erfare ham med hjertet. Kanskje var det nettopp dette folk merket – at jeg gjorde det personlig, og inviterte til en erfaring, ikke bare en tanke. Jeg må nesten si det slik: Det var en Gudsinnskytelse, om jeg kan bruke så sterke ord. Allerede da jeg ble spurt om å holde gudstjenesten, kjente jeg: Her må jeg invitere, sier Sæbjørnsen.
Gode erfaringer med NRK
Hvordan var det å samarbeide med NRK?
– De var svært profesjonelle og gav meg stor frihet til hva jeg kunne tale om. Det eneste de krevde, var at jeg sendte inn manus i forkant slik at det kunne bli tekstet, og at jeg holdt meg innenfor 8,5 minutter. På generalprøven gikk det fint, men selve talen endte opp på 11 minutter – men det er det heldigvis ingen som har klaget på, sier han med et smil.
Han roser også NRKs produksjonsapparat:
– De hadde to medarbeidere fysisk til stede, men resten satt i Trondheim. Det var faktisk en 14-mannsproduksjon! Det er utrolig fascinerende hvordan teknologien gjør det mulig å styre hele produksjonen på avstand, uttaler bergenseren.
NRKs gudstjenestesendinger når titusener av seere og lyttere over hele landet. I 2024 fulgte i gjennomsnitt rundt 34 000 seere TV-gudstjenestene i aldersgruppen 10–79 år, mens omtrent 84 000 lyttet til gudstjenester på radio i P1+, ifølge tall fra NRK gjengitt av Tro & Medier.
Mange tilbakemeldinger i etterkant
Etter sendingen har tilbakemeldingene vært mange og sterke.
– Telefonen min ble fylt opp med meldinger fra folk som ville takke. Og bare i går fikk jeg en telefonsvarer fra en ukjent person som hadde forsøkt å ringe meg, bare for å uttrykke hvor mye det betydde. Det gjør meg utrolig takknemlig, uttrykker Sæbjørnsen.
Hva håper du folk sitter igjen med etter gudstjenesten?
– At de har fått en litt klarere forståelse av hvordan man kan kjenne Gud – nemlig gjennom Den hellige ånd. Hvis det har blitt tydeligere for noen, er det fantastisk. Og hvem vet – kanskje det kommer flere slike anledninger, sier han avslutningsvis med et glimt i øyet.
