Av Rune Tobiassen, daglig leder i Tro & Medier.
«Infinity scroll» er den endeløse strømmen i sosiale medier, der nytt innhold hele tiden dukker opp – og den viser tydelig hvordan vi styres av de store selskapene bak plattformene.
Du og jeg er ikke kundene deres. Kundene er de som kjøper reklamen for å påvirke nettopp oss. Jo lenger vi kan holdes på plattformene deres, jo mer tjener de. Dersom du kjenner på skammen og tomhetsfølelsen etter å ha brukt altfor lang tid på mobilen– igjen – så betyr det at du er normal. De vet hva de gjør. Det betyr også at du er en brikke i deres spill.
På mange måter ønsker jeg ikke å være en del av denne kynismen. På den annen side har Tro & Medier et kall til å være der. Vi ønsker å gjøre Jesus synlig i mediene, også de såkalte sosiale. Vi ønsker også å stå sammen med dem som ønsker å dele de gode nyhetene på denne misjonsmarka. Og vi ønsker å hjelpe dem som ikke klarer å begrense seg og gi hjelp til å sette grenser.
Dette er noe som fanger oss alle og vi ønsker derfor å bevisstgjøre i møte med bruk av skjerm. Derfor har Tro & Medier laget ressurser inn mot Skjermfri uke, for at vi sammen kan ta grep. Sørg for at det er du som styrer smarttelefonen og ikke den som styrer deg.
Tenk om vi kunne hatt én uke i året hvor du ikke trengte å kjenne på skammen over å ha kastet bort enda 25 minutter på den endeløse strømmen. Én uke i året hvor vi tok oss en pause fra å sammenligne oss med hverandre. Som oftest ender vi i sammenligningsfella i sosiale medier: enten kikker du på din nabo og blir misunnelig, ellers gremmer du deg over den dårlige smaken på interiøret deres og blir glad for at du ikke har det som naboen – altså hovmodig. Og ingen av disse to følelsene er anbefalt i håndboka for livet. Husk at det heller ikke er fair å sammenligne din egen innside med andres utside!
Det er så fint å se hva denne skjermfrie tiden gjør med oss mennesker. Plutselig får vi øye på hverandre, blikkontakt og samtalene blir ikke avbrutt. Konfirmantene på den én uke lange leiren, som jeg ledet som pastor i fjor sommer, var veldig imot å bli tvunget til å legge bort telefonen. Etter endt uke måtte de likevel innrømme at det hadde vært noe av det beste. Mange ønsker det vel egentlig uten å vite det, men de trenger ledelse fra voksne.
Da jeg ledet studieturen i høst til England for studentene på Kommunikasjon og Livssyn ved NLA, måtte telefonene legges bort mens vi var fire dager avsides på L’abri. Hva det gjorde med fokuset deres og hva det gjorde med tilstedeværelsen i samtalene, er fascinerende. Da vi oppsummerte dagene før vi skulle videre til Oxford og London, er det en av studentene som fremmer et forslag om å fortsette med en skjermbevissthet på resten av turen. Enstemmig vedtatt.
Utfordringen gis herved: Prøv ut Skjermfri uke den første uka i fastetiden! Det viktigste er å planlegge i god tid, sånn at alle er innstilt på hva som kommer til å skje og hvorfor man gjør det. Ikke bare si nei til skjerm, men fyll det med noe positivt! Kanskje man skal gi lov til ekstra lørdagskos på tirsdag når brettspillet er funnet fram? Det gjør det utvilsomt enklere å avstå fra skjerm når man gjør det sammen!Ja, det er OL, men dersom du skal se noe viktig, så gjør det i det minste til en sosial aktivitet som du inviterer venner eller samler familien til.
Hvis Skjermfri uke blir en suksess for deg og dem du har rundt deg? Hva om vi hadde gått sammen om å skille ut én dag i uken fra de seks andre gjennom hele året? En skjermfri dag i uka! Da kunne vi fått en pause fra sammenligningens forbannelse. En pause fra å være kreative og fra å skape noe nytt. En dag hvor vi faktisk kunne hvile. En hviledag, eller helligdag om du vil. For en genial ide! Hvorfor har ikke noen tenkt på det før? Jeg må kanskje ha det fra et sted …
