Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Den første i Norge som gikk lei av internett: Slik ble Avlogga-Sven en «ny mann» uten smarttelefon

av | 21. mai, 2026 | Nyheter

Den første i Norge som gikk lei av internett: Slik ble Avlogga-Sven en «ny mann» uten smarttelefon

av

Da NRK- og Avlogga-profilen Sven Bisgaard Sunde kuttet ut smarttelefonen i et helt år, mente fastlegen at han rett og slett var blitt «vakrere». Nylig gjestet han NLA Høgskolen på Gimlekollen for å inspirere studenter til å ta opp kampen mot de digitale tidstyvene.

Sven Bisgaard Sunde beskriver seg selv som en ganske vanlig fyr, men hverdagen frem til 2023 var alt annet enn normal. Han jobbet i NRK, produserte podkaster og hadde etter hvert fått ansvaret for å drifte en armada av kontoer på Twitter, Instagram, Facebook og Snapchat.

Prisen for den digitale hverdagen var skyhøy.

– Jeg pleier å si at jeg tror jeg var den første i Norge som gikk lei av internett, forteller Sunde.

På en helt vanlig dag kunne skjermtiden bikke 16 eller 17 timer. Det startet i det han slo opp øynene, fortsatte gjennom åtte timer på jobb og hele veien på bussen hjem. Legg til en heftig fotballinteresse med to kamper på rad på kvelden, toppet med favoritthobbyen – å se absolutt alt som ble publisert på Netflix – og resultatet var en hjerne i konstant digital høyspenn.

Etter hvert  begynte en snikende metthetsfølelse å melde seg. Sunde forteller at han ble nesten fysisk kvalm av skjermene, men han følte seg alene. Folk flest hadde tross alt ikke en hverdag med 17 timer foran en monitor. Til slutt ble han og kameraten Michael Stilson enige om å gjøre et radikalt eksperiment.

Prosjektet fikk navnet Avlogga, og ble til en serie sendt på NRK høsten 2024. Reglene var enkle: Smarttelefonen og alle sosiale medier ble bannlyst i ett år. Han fikk beholde PC på jobb og se én time lineær-TV om dagen, men mobilen i lomma måtte erstattes med en klassisk «dumtelefon».

Fakta: Skjermbruk blant nordmenn
  • Nordmenn bruker i gjennomsnitt 5 timer og 21 minutter på skjerm hver dag, inkludert arbeid, skole og fritid.

    8 av 10 nordmenn bruker sosiale medier daglig. I gjennomsnitt bruker vi nær 2 timer på sosiale medier hver dag, og tall for 2025 viser at Facebook fortsatt topper listen over de mest populære plattformene.

    I aldersgruppen 9-12 år er det YouTube som topper listen, etterfulgt av Snapchat, med henholdsvis 35 og 29 prosent. Det tredje mest populære sosiale mediet blant de yngste er TikTok.

    To av tre barn og unge gamer daglig. Barn og unge spiller mest, og blant 9-12-åringene spiller 81 prosent spill daglig.

    Halvparten av befolkningen ser på strømmet innhold en gjennomsnittsdag og strømming er mest populært blant unge voksne.

    70 prosent av befolkningen har tilgang til et abonnement på Netflix, noe som gjør det til den mest populære strømmetjenesten i Norge.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). 

NRK-serien «Avlogga» og journalistene Michael Stilson og Sven Bisgaard Sundet vant prisen som «Årets hjernehelsejournalister» i 2024. Serien ble også tildelt Gullruten for beste grafisk design i 2025. Foto: VEGARD T. BLAKSTAD / NRK

Fastlegens dom: Mindre stygg

Resultatet av det skjermfrie året overrasket Sunde selv. Han beskriver effekten som å bli «en helt ny mann». Blant de mer uventede suksessene trekker han frem en personlig statistikk han er særskilt stolt av:

– Innafor de siste tre årene har jeg hatt over 2000 vellykkede toalettbesøk uten smarttelefon, sa han med glimt i øyet til latter fra salen.

I tillegg begynte han plutselig å sove om natten – en luksus han mener mange tenåringer og studenter i dag går glipp av.

Ifølge Sunde ga søvnen også utslag på uventede områder. Da han besøkte fastlegen sin, søvneksperten Even Mork, fikk han et uventet kompliment.

– Legen min så på meg og sa: «Sven, jeg pleier ikke å si dette til pasientene mine, men jeg kan se at du har logget av. For når du sover mer, blir du rett og slett litt vakrere», gjenforteller NRK-profilen ikke så rent lite stolt.

Fakta: Skjermtid og Søvn
  • En studie publisert i JAMA Network Open fant at 41 prosent av voksne rapporterte daglig skjermbruk før sengetid, noe som var assosiert med både dårligere søvn og omtrent 48 færre minutters søvn hver uke.
  • Sammenlignet med ingen skjermbruk, var daglig skjermbruk før sengetid assosiert med senere sengetid og en 33 prosent høyere forekomst av dårlig søvnkvalitet

  • Norsk studie viser at én time med skjermbruk i senga øker risikoen for søvnløshet med 59 prosent.

  • Mobil- og skjermbruk på senga ødelegger søvnen på fire måter: Det stjeler verdifull sovetid, holder hjernen for våken til at du sovner raskt, forstyrrer med varsler, og det sterke lyset forskyver kroppens døgnrytme.

Kilder: Norsk helseinstitutt og Hjetland, G. J. et al. (2025). How and when screens are used. Frontiers in Psychiatry.

Sunde utdyper med et flir at det kanskje heller handlet om å bli mindre stygg. Med en god dose humoristisk overdrivelse ramset han opp de nesten mirakuløse effektene av å sove om natten: Den friske fargen i kinnene kom tilbake, de røde, sprengte øynene forsvant, og de blå ringene under øynene ble borte. Han stanset ikke der, men hevdet spøkefullt at den nye livsstilen også ga unike resultater for både overskuddet og tannhelsen.

Det var imidlertid ikke bare utseendet og overskuddet som nøt godt av de skjermfrie timene. Med mindre skjerm fikk Sven plutselig mye tid til rådighet som kunne fylles med analoge aktiviteter. Før 2023 hadde Sunde knapt lest en hel bok. I løpet av det avloggede året pløyde han gjennom utrolige 57 bøker.

Fakta: Skjerm og leseferdigheter
  • Før var norske barn blant verdens beste lesere. Men i dag går 15 000 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig.
  • Et hovedfunn i en meta-analyse, som samler resultatene fra 54 eksperiementer, viser at det er en forskjell i favør av papir når det gjelder leseforståelse, sammenlignet med lesing på skjerm.

  • Den biologiske prisen: Når hjernen hele tiden oversvømmes av disse små dopamin-toppene fra skjermen, heves toleransenivået. Resultatet er at vanlige, analoge aktiviteter (som å sitte på et fly og snakke med sidemannen, eller bare sitte i stillhet) oppleves som kjedelige og understimulerende fordi de ikke gir det samme raske dopamin-rushet.

  • Ifølge de siste resultatene fra PISA-undersøkelsen har antallet norske elever som leser på lavtpresterende nivå gått opp fra 19 prosent i 2018 til 27 prosent i 2022.

Kilder: Regjeringen.no, Anne Mangen, professor ved Lesesenteret/UiS, og leder for E-READ-aksjonen og Pisa-undersøkelsen.

Oppdaget verdens beste oppfinnelse

Gjennom det skjermfrie året begynte Sunde å gruble over hva som egentlig er menneskehetens største oppfinnelse. Er det hjulet? Tannhjulet som ga oss vaskemaskinen og PC-en? Alfabetet? Eller kanskje penicillinet?

Sunde påpeker at samfunnet de siste ti årene tilsynelatende har vært samstemte om at smarttelefonen troner øverst, men etter å ha selv vært avlogget i flere måneder innså han at svaret måtte være noe helt annet:

– Verdens beste oppfinnelse er mye eldre. Det er selvfølgelig hjernen vår, slår han fast.

– Når du legger vekk telefonen, innser du at appene du tror du trenger – kart, huskelister og kalkulatorer – de har du allerede i hodet.

For å demonstrere poenget ba han publikum på Gimlekollen lukke øynene og hente frem det «mentale kartet» over skoleveien de gikk som tiåringer. Plutselig dukket detaljer, lukter, farger og gamle minner opp i HD-kvalitet. Ifølge Sunde er dette minner som risikerer å bli visket ut eller «outsourcet» hvis vi overlater alt til Google Maps.

 
Fakta: Hjernen i den digitale stimuli-fellen
  • Dopamin-fellen: Forskere ved Stanford University sammenligner smarttelefonen med en spilleautomat du har i lomma. Hver gang du sjekker et varsel eller scroller til en ny video, skiller hjernen ut dopamin – et signalstoff som skaper en følelse av belønning.
  • Uforutsigbar belønning: Appene er designet etter det Stanford-forskere kaller «variabelt belønningsmønster». Siden du aldri vet når det dukker opp noe gøy eller spennende når du scroller, holdes hjernen i en konstant tilstand av forventning. Dette gjør at vi sjekker telefonen tvangsmessig.

  • Den biologiske prisen: Når hjernen hele tiden oversvømmes av disse små dopamin-toppene fra skjermen, heves toleransenivået. Resultatet er at vanlige, analoge aktiviteter (som å sitte på et fly og snakke med sidemannen, eller bare sitte i stillhet) oppleves som kjedelige og understimulerende fordi de ikke gir det samme raske dopamin-rushet.

Kilde: Stanford University (Dopamine, Smartphones & You)

Sven Bisgaard Sunde droppet PowerPointen og valgte å formidle budskapet helt analogt da han snakket til studentene på NLA Høgskolen i Gimlekollen. Foto: Petter Due-Tønnessen.

Primitiv hjerne og digital dødsangst

Sunde refererer også til den kjente svenske psykiateren og hjerneeksperten Anders Hansen, som forklarte ham hvorfor sosiale medier ofte gjør oss ulykkelige og misunnelige.

Han viser til at hjernen vår er primitiv og utviklet for flere tusen år siden. Da vi bodde i huler, betød det den sikre død dersom man ble støtt ut av flokken. Hvis du i dag oppdager på Snapchat-kartet eller Instagram at vennene dine gjør noe gøy uten at du er invitert, reagerer den urgamle hjernen din med en dyptrekkende, eksistensiell frykt.

– Det er faktisk dødsangst som slår inn, forklarer Sunde.

– Før i tiden opplevde man kanskje å føle seg utestengt et par ganger i løpet av ungdomstiden. Med Snapchat risikerer unge i dag å trigge denne dødsangsten mange ganger om dagen.

På Snapchats funksjon SnapMap kan du følge med på hvor vennene dine er til enhver tid. Foto: Snapchat.

Miraklet på rad 23B

Selv om Sunde i dag fremstår som en varm forsvarer av det analoge livet, legger han ikke skjul på at overgangen var brutal. Det aller verste var å reise. Uten smarttelefon til å sjekke inn tidlig på flyet, var han nemlig dømt til å ende opp på flyets mest upopulære plass: rad 23, midtsetet (plass B).

Sunde skildrer en flytur i prosjektets startfase hvor han satt inneklemt på dette setet – svettende, uten musikk og fratatt sine støydempende hodetelefoner. Han var omgitt av øredøvende motorstøy, en snorkende mann på den ene siden, en strikkende kvinne på den andre, og lyden av en barnefamilie med en gråtende baby rett bak seg.

– Jeg angret så intenst. Jeg tenkte at man aldri, aldri må finne på å slutte med telefonen, innrømmer han.

Redningen ble en krimbok av Samuel Bjørk. Da Sunde tok opp boken, utbrøt den strikkende kvinnen på nabosetet at hun elsket den samme forfatteren. Sekunder senere prikket mannen på det andre nabosetet ham på skulderen; det viste seg at han var naboen til den aktuelle krimforfatteren i Trondheim. Han kunne fortelle at forfatteren har som fast tradisjon å dele ut sin nyeste bok som «nabogave».

Praten eskalerte raskt, og litt senere i samtalen slapp den strikkende kvinnen en uventet bombe: Hun var moren til Erik «Myggen» Mykland – Sundes aller største fotballidol.

I stedet for en marerittaktig flyreise, endte de tre fremmede opp med å prate sammen uavbrutt til flyet landet i Oslo.

– Det ble en kjempekoselig tur. Hadde jeg hatt telefonen min, ville jeg garantert sittet i min egen boble, avslutter Sunde, som mener opplevelsen er det perfekte beviset på hva vi går glipp av når vi glemmer å se opp fra skjermen og ut i rommet.

Fakta: Det norske lydmarkedet
  • Enormt salg: Det ble solgt nesten 1,7 millioner hodetelefoner og ørepropper i Norge i 2025, ifølge tall fra Stiftelsen Elektronikkbransjen.
  • Hver tredje nordmann: Det betyr at nesten hver tredje person i Norge kjøpte eller fikk nye hodetelefoner eller ørepropper i løpet av fjoråret.

  • Kraftig vekst: Kategorien opplevde en solid salgsøkning på henholdsvis 21 prosent (for hodetelefoner) og 12 prosent (for ørepropper).

  • Premium-marked: Nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder å velge dyrere modeller med avansert, aktiv støyreduksjon (ANC).

Kilde: Stiftelsen Elektronikkbransjens bransjetall

Nesten fem timer på skjermen

Foredraget på NLA Høgskolen på Gimlekollen traff blink hos forsamlingen, og en av dem som lot seg begeistre, var Noah Basterås (23) fra Moss, som går andre året på journalistutdanningen.

På spørsmål om Svens historie gir motivasjon til å kjempe mot de digitale tidstyvene, er svaret kontant:

– 100 prosent. Vi hadde et prosjekt i klassen der vi skulle prøve å være skjermfrie i tre dager. Jeg ble med på det, og det var veldig deilig. Men man blir jo egentlig helt gæren av det, noe som sier litt om at man burde gjøre det oftere, sier Basterås.

På oppfordring fra Tro & Medier tar journaliststudenten opp telefonen for å sjekke sin egen skjermtid. Den lander på 4 timer og 53 minutter for gårsdagen.

– Det kunne vært verre, men det er jo ikke mye jobb eller skole som går til de timene. Det er mye bare dødskrolling. Særlig Snapchat, der man bare går inn og sjekker og går rett ut igjen, eller Instagram Reels.

Han forteller sjarmerende ærlig om de kreative omveiene avhengigheten skaper:

– Jeg slettet Instagram-appen, men da endte jeg bare opp med å logge inn via Safari på mobilen for å scrolle på Reels der i stedet. Så lastet jeg ned Facebook for å sjekke et arrangement, og ble fanget av Facebook Reels. Alle appene har disse funksjonene nå. Med en gang du begynner å scrolle, faller du ned i et mørkt høl. Da er du ille ute, avslutter han.

Foredraget på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen ga journaliststudent Noah Basterås (23) en vekker. Han innrømmer at han bruker mye tid på «dødskrolling» på mobilen. Foto: Petter Due-Tønnessen.

Rune Tobiassen ny andaktsskribent i Fædrelandsvennen

Rune Tobiassen ny andaktsskribent i Fædrelandsvennen

Vi er stolte over at Rune Tobiassen, vår daglige leder i Tro & Medier, nå er klar som ny andaktsskribent i Fædrelandsvennen! De som kjenner Rune, vet at han brenner for å formidle tro i offentligheten og invitere til samtale om kristen tro. Med bakgrunn som pastor...

Slik tar VM-stjernene med Gud på fotballbanen

Slik tar VM-stjernene med Gud på fotballbanen

Denne uka begynner verdensmesterskapet i fotball, og jeg gleder meg som en unge. Og det er jeg ikke alene om! VM samler mennesker på tvers av landegrenser, språk og kulturer. Da finalen i Qatar i 2022 mellom Argentina og Frankrike ble spilt, fulgte rundt 1,5...

Hvem lytter når de unge spør?

Hvem lytter når de unge spør?

Han ble stående igjen da samlingen var ferdig. Litt på avstand, men likevel nærme nok. De andre begynte å trekke ut av lokalet. Men han ble. «Tenkte du på noe?» spurte jeg. Han nikket. «Vil du prate?» Dermed var vi i gang. En ærlig samtale om ønsket om å leve rent med...

#

Siste innlegg

$
Ukas ros til Agderposten

Ukas ros til Agderposten

Denne uken ønsker vi å gi ros til Agderposten for en sak som gjorde inntrykk. Avisen fortalte historien om Svein Teistedal fra Grimstad, som etter...

Hvem lytter når de unge spør?

Hvem lytter når de unge spør?

Han ble stående igjen da samlingen var ferdig. Litt på avstand, men likevel nærme nok. De andre begynte å trekke ut av lokalet. Men han ble. «Tenkte...

En bønn fra tribunen

En bønn fra tribunen

Av kommunikasjonsleder i Tro & Medier, Petter Due-Tønnessen. Det er få steder i mediene hvor tro kommer så tydelig til uttrykk som gjennom...

Ukas ros til TV 2s pinse-artikkel

Ukas ros til TV 2s pinse-artikkel

Det var utrolig gledelig å lese TV 2s pinseartikkel «Større enn jul» i helgen. Saken bød på forbilledlig folkeopplysning og ga en lett tilgjengelig...

Keiserens nye klær

Keiserens nye klær

Av Rune Tobiassen, daglig leder i Tro & Medier. Det var en gang en keiser som var så opptatt av klær at han brukte mer tid på garderoben enn på...

#
$