Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å snakke med barna om det de ser på skjermen. Alt har jo med verdier og tro å gjøre, sier forfatterne av den nye boka «Fokus: film. Film som ressurs i menigheten» (som også kan brukes i familien). De har konkrete tips.  

Den digitale barndommen gir både muligheter og utfordringer i hjem og menighet. Når Anne Solfrid Brennhovd og Margunn Serigstad Dahle nå i høst kommer med bok om film på Iko-forlaget i samarbeid med Damaris, er de også opptatt av barnas møte med skjermen.  

Les mer om boken eller kjøp den her. 

Anne Solfrid, som er redaktør og foredragsholder i Damaris Norge, er selv mor til tre barn. Hun sier at hennes syn på regler rundt skjermbruk og mediebruk har endret seg over tid.  

– Lenge hadde vi det slik at det ikke var noe skjermbruk før etter klokken 18, utenom helgene. Nå er barna eldre og hverdagen fylles på en annen måte, så reglene må utformes etter behovene. Det viktigste er at barna må få gjort det de skal, delta i fellesskapet i familien, prioritere vennskap og aktiviteter, sier Brennhovd.  

Spares for ansvar 

Innholdet er viktigst. Dagens barnegenerasjon har mye å forholde seg til. Det er mye hjelp i å vise til aldersgrenser når foreldre skal veilede i sosiale medier. Ikke minst spares barna også for mye ansvar. 

– Men det viktigste verktøyet er ikke kontroll, det er dialog. Vi har snakket mye i vår familie om å si ifra dersom man ser noe ubehagelig, og om hvilke verdier har de fått meg seg. Det er fint å ikke alltid ha svarene, men å stille spørsmål, og å ikke ha dype samtaler hele tiden, det får de litt nok av. Vi forsøker å hjelpe dem til å tenke over hva det de ser og hører sier er rett og godt, og om det passer med det kristen tro sier er rett og godt, understreker Brennhovd.  

Les også Jarle Hauglands veiskilt i mediemylderet her. 

Digitalt innfødte 

Margunn Serigstad Dahle, som er team- og produksjonsleder i Damaris og førstelektor ved NLA Gimlekollen, forsker på Disney og livssyn, og er enig i viktigheten av dialogen. 

– Det er like lite ønskelig som det er mulig å skru av alle kanaler. Poenget er å lære barna noe om å velge og å vurdere fra tidlig alder, på sitt nivå. De er digitalt innfødte og møter mediefortellingene før de kan snakke og gå. Men de trenger at vi voksne går sammen med dem inn i medieverdenen. Det gjør vi ved å vise interesse for det de bruker tid på, og å samtale med dem om det de møter der. Da får de hjelp til å oppdage at alle fortellinger vil si dem noe. Ingenting er «bare underholdning», heller ikke i småbarns mediehverdag, sier hun.  

Les også om Tro & Mediers nettkurs om nettvett for barn og unge her. 

Dahle poengterer at det her er mye å snakke sammen om og ofte er det mange verdier å bekrefte ut fra kristen tro. Men vi må også våge å utfordre det som bryter med Guds gode vilje. I vår tid har mediefortellingene en svært stor innvirkning på livssynsdanningen.  

– Ingen har mer å si for barnet enn foreldre og foresatte når det gjelder identitetsutvikling, sosialisering og livssynsdanning. Også venner, barnehage, skole og menighet er grunnleggende. Men mens det tidligere var nettopp disse arenaene som var viktigst, peker forskningen på at barn og unge i stigende grad finner svar på de store spørsmålene i mediene. De ulike fortellingene med sitt mangfold av verdier, holdning og trosperspektiver, gir mye materiale til den personlige livssynsdanningen, sier Dahle. 

Dobbel lytting for barn 

Hun forteller at livssynet er ganske forankret ved 13-års-alder og mange av de sentrale verdiene i livssynet er på plass allerede ved 6-års-alderen.  

– Dette illustrerer hvor viktig det er å snakke med barna om filmer, tv-serier og sangtekster, og hjelpe dem til å vurdere, med utgangspunkt i Bibelen. Den doble lyttingen, til Bibelens budskap og til mediebudskapene, er avgjørende også i møte med barn. Rekkefølgen er viktig her. Bare når vi har lyttet til bibeltekstene kan vi vurdere hva som er i tråd med kristen tro, og hva som er på kollisjonskurs, sier Dahle.  

Les om Tro & Mediers arbeid mot pornografi her. 

– Om vi enn så mye strever etter balanse i dette med barns bruk av medier, så er det ingen av oss som har den endelige løsningen. Barn er ulike, og når vi har landet en retning, så vokser barna og behovene endres og vi må tenke nytt igjen, sier Anne Solfrid Brennhovd, som minner om at når vi blir bekymret over alt det som barna utsettes for av påvirkning, så kan vi komme til Gud med det.  

– Vi kan si til Gud: «De er dine barn også», og legge det i Hans hender, oppfordrer hun.