Av Petter Due-Tønnessen.
Mange oppfatter kristne som klagete eller nedstemte. Det illustreres humoristisk i den gamle historien om gutten som peker på en hest og sier:
«Se, pappa, der står en kristen hest.»
«Hvordan kan du se det?» spør faren.
«Den henger jo med hodet,» svarer gutten.
Historien er enkel, men den illustrerer et paradoks. Vi som formidler budskap om glede, kjærlighet og håp, burde være mest kjent nettopp for det glade budskapet. Likevel assosierer mange oss fortsatt med mismot og nedstemthet.
Som kristne tilhører vi en Gud som er kjærlighet og fyller oss med det gode. Hvordan kan vi la den takknemligheten og det positive få skinne?
Et bibelvers som kan gi veiledning, finner vi i 1 Tessalonikerbrev 5,16–18:
«Vær alltid glade, be uten opphør, takk Gud under alle forhold.»
Jeg tror ikke det betyr at vi alltid skal eller klarer å være positive, men det minner oss om å søke en holdning preget av glede og takknemlighet. Det handler også om å legge merke til det som er godt rundt oss, og å gi oppmerksomhet til dem som sprer håp og glede.
En av måtene vi i Tro & Medier gjør dette på, er gjennom «Ukas ros» annenhver uke – og Medierosen som deles ut én gang i året. Disse initiativene setter fokus på personer og aktører som på ulike måter formidler lys og håp i mediebildet.
Denne uken åpner avstemningen for Medierosen 2025, som varer til 26. oktober. Kandidatene viser hvordan det positive kan løftes frem på mange ulike måter: Thomas Neteland gjør det gjennom en frimodig formidling av kristen tro, også når den møter motbør. Ungdommene i Team Pølsa rørte en hel nasjon under VM i Trondheim ved å bryte både fysiske og mentale barrierer sammen. Julie Kroslid inspirerer som en ung misjonspioner og et kristent forbilde på sosiale medier. Og NRK Supernytt har gitt barn kunnskap og konkrete verktøy for å beskytte seg mot nettovergrep.
Disse eksemplene minner oss om at vi kan velge å løfte frem det som er godt, sant og håpefullt.
Og hvem vet: Kanskje kan slike initiativ bidra til at flere forbinder oss kristne med å være som en “gladlaks”, i stedet for en hest som henger med hodet?
