Er det verdt å kjempe den gode kamp?
De første ukene i dette medieåret har vært tankevekkende. I forbindelse med at KrF ble en del av regjeringen, var det tre saker som fikk betydelig oppmerksomhet. Og som utfordrer oss kristne i den offentlige debatten.
I regjeringsforhandlingene var abort et svært viktig tema. Dette førte til sterke ord i mediene. Blant annet stod komiker Sigrid Bonde Tusvik på Slottsplassen sammen med en rekke andre, utkledd som figurer fra tv-serien Handmaid´s Tale. Denne serien handler om slavekvinner som blir holdt til fange og tvunget til å føde barn for rike par. Og på kvinnedagen i år blir kampen for abort hovedsaken i 8.mars-togene. I den offentlige debatten har det ufødte barnet tøffe kår. Hvordan skal vi forholde oss til dette, vi som mener at Gud har gitt mennesket ukrenkelig verdi helt fra unnfangelsen?
Deretter dukket et annet tema opp da barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad uttalte at han ikke kom til å gå i Pride-paraden. Det skinte gjennom i flere intervjuer at journalistene var sterkt uenig i hans holdning, og han ble presset med gjentatte spørsmål om hvorfor han hadde valgt dette. Med tanke på at foreningen FRI står bak paraden, skulle det ikke være underlig at en minister ikke ønsker å ta del i en politisk markering som bryter med hva KrF står for. FRI har bortimot grenseløs sex som mål. Hvordan kan vi, som mener Guds grenser for sex er det sanne og gode for menneskene, møte denne debatten med kjærlighet og sannhet?
Den tredje saken var pussig – og førte også til reaksjoner. Utviklingsministeren hadde fått en politisk rådgiver som tidligere hadde stått frem som pornoavhengig, men i et intervju med det kristne nettstedet itro.no delte han sitt vitnesbyrd om Gud som setter fri. Heldigvis klarte pressen her å være nyanserte, men det er liten forståelse i offentligheten for pornografiens skadevirkninger. Hva gjør så vi som mener pornografien ødelegger? Hvordan kan vi sette søkelyset på dette og hjelpe mennesker til å velge annerledes? Til å velge det gode livet uten porno?
Man kan bli skremt av retorikken i debattene – og medienes vinkling er ofte tendensiøs. Mediepresset bidrar til å sette mennesker med andre meninger til veggs, og man tenker seg om både to og fem ganger før man ytrer sine upopulære ståsted. Slik kan vi ikke ha det. Vi må kjempe den gode kamp, selv om den koster.
Men vi må være årvåkne, så vi ikke kjemper kampen for oss selv. Vi skal kjempe for de stemmeløse, for de svakeste blant oss og for dem som lider av et samfunn som omfavner destruktive verdier. Kampen må kjempes i kjærlighet, til alle mennesker.
Det vil vi i Tro & Medier bidra til. Vi tror at de gode verdiene, gitt oss av Gud, har en viktig plass i offentligheten. Derfor skriver vi kronikker og deltar i offentlig debatt – og gleder oss over andre kristne som gjør det samme. Vi utruster kristne til å jobbe i mediene, ikke minst gjennom MELT-konferansen og mediestipendet. Og det samme mediestipend bidrar til både forskning og produksjoner preget av godhet, sannhet og tro. Hvorfor? Fordi vi er overbevist om at Guds rikes verdier er gode for menneskene. Derfor jobber vi for et kristen-Norge som kjemper den gode kamp i mediene, i kjærlighet og sannhet.
Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.
Jarle Haugland
daglig leder i Tro & Medier
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Hvorfor gjøre Jesus synlig i mediene om livet ikke har to utganger?
Prost Ingeborg Sommer vil begrave forkynnelsen om at livet har to utganger, frelse eller fortapelse, sier hun i Vårt Land. Det er ikke vanskelig å se det sympatiske og håpefulle i det. Vi tilhører en Gud som «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets...
Ukas ros går til TV2-programmet Familiekoden!
Ukas ros går til Familiekoden, for sine gode og balanserte episoder om familier og barneoppdragelse, hvor også en kristen familie er med.
Skjermfri uke for å feire Facebooks 20-årsdag
Opprinnelig ble sosiale medier laget for å føre folk sammen, men Jarle Haugland påstår at vi like mye opplever vi noen dårlige effekter.