Freia løfter fram den muslimske fasten på melkesjokoladeplaten sin. Alle inkluderes, og alle skal få et lite stykke Norge. NRK har også gjennom program som «Festen etter fasten» og diverse reportasjer satt Ramadan på sin dagsorden.

Jeg opplever at NRK tar allmennkringkastingsoppdraget på alvor med å utdanne og informere om noe som berører mange av våre landsmenn og oss som står rundt. Samtidig har jeg hatt vanskelig for å finne tilsvarende bred dekning av kristen faste, bortsett fra en flott samtale med en katolikk i programmet «Kompass» på NRK radio. Jeg skulle ønske at statskanalen også tok oppdraget på alvor med å formidle kristne tradisjoner. 

Det kan være lett å klandre NRK for ikke å gi mer spalteplass til den kristne fasten. Men kanskje vi kristne også må gå i oss selv? Hvorfor er ikke kristne like kjent for fasten som muslimene er? Er det fordi vi ikke snakker om det? Ikke praktiserer det? Eller ikke ser verdien av det lenger? Det er tid for selvrefleksjon. 

Kanskje tenker vi at kristne ikke trenger å faste, fordi Gud ikke krever det av oss. Men så glemmer vi at sabbaten er til for mennesket, og ikke mennesket for sabbaten. Mennesket trenger fasten. Vi trenger å få roet ned pulsen og få igjen pusten. Det er ikke det at byrdene nødvendigvis er så tunge, men selv små ting kan bli store når man ikke får hvile.  

Vi trenger regelmessige pauser. Hver dag trenger vi kaffepausen, lunsjpausen og do-pausen. Hver uke trenger vi én dag som skiller seg ut fra de andre. Heldigvis verner det norske samfunnet fremdeles om søndagen! Og en gang i året kommer den 40 dager lange fasten i kirkeåret – en konkret mulighet til å ta en time-out. For noen kan det bety å legge bort skjermen. For andre å gi avkall på mat og komfort eller sette av mer tid til bønn. Fasten blir en slags «restart» – der vi kalibrerer livet mot det som virkelig betyr noe. En tid for å tenke igjennom forvaltningen av tiden, ressursene, pengene og talentene våre. Kanskje en slik pause kan hjelpe deg med å få et fornyet blikk på hvorfor du er der du er? 

Fasten kan altså være en tid for å vende blikket innover, men også utover! Å gi avkall på noe i fasten kan minne oss på at andre lever i en kontinuerlig mangel. Familien min kom nylig hjem fra en 14 dagers time-out i form av en misjonstur til Sør-Afrika. Vi ble minnet på hvor mye vi tar for gitt – og hva vi lett mister av syne i hverdagen. Kanskje vi kan bruke fasten til å handle konkret: støtte organisasjoner eller initiativ, enten hjemme eller ute.  

Vi kan neppe forvente at NRK løfter fasten, hvis vi knapt gjør det selv. Blir du med å ta den kristne fasten tilbake – i praksis?