Hvem får det første ordet?
Rune Tobiassen Daglig leder
Du skal bare slå av vekkerklokka. Men ved siden av klokka ligger en melding. Over meldingen ligger et nyhetsvarsel. Og når du først er der, kan du jo sjekke hva som har skjedd siden i går. Før beina har nådd gulvet, har du vært innom jobben, en krig og naboens oppussing. Det er ganske mye inntrykk å slippe inn før frokost. Og ganske lite av det har du valgt selv.
Statistisk sentralbyrå oppgir at vi i 2025 brukte i gjennomsnitt fem timer og 21 minutter på skjerm hver dag. Regnet om til et helt år er det mer enn 81 døgn. Det betyr ikke at 81 døgn er bortkastet. Skjermen kan romme arbeid, læring, en god film, en gudstjeneste eller en samtale med noen vi savner.
Jeg er leder av Tro & Medier. Vi ønsker å gjøre Jesus synlig i mediene. Da ville det vært merkelig å omtale all skjermbruk som et problem.
Men tallene gjør det vanskelig å si at dette bare er en liten del av livet. Det er livet. Tid vi ikke får igjen. Derfor bør vi ikke bare spørre oss om hvor mye skjermtid vi har, men også: Hva slipper vi inn? Hva lar vi oss prege av? Hva vender vi stadig tilbake til? Og hva blir det mindre plass til?
Tenk på forskjellen mellom å åpne en dør og å ha en dør som åpner seg hver gang noen banker på. Det første er gjestfrihet. Det andre kan etter hvert bli nokså slitsomt. Varslene gjør det lett å leve som om alle som ønsker oppmerksomheten min, også har krav på den.
Som kristen utfordrer dette meg. Å følge Jesus i en verden full av skjermer handler også om hvem jeg lar påvirke meg i hverdagen. Paulus skriver i Romerbrevet om å «la dere forvandle ved at sinnet fornyes». Det får meg til å spørre hvem jeg faktisk lar prege tankene mine, ikke bare hvem jeg sier at jeg tror på.
Det er ikke slik at en kristen må begynne dagen på én bestemt måte for å være god nok. Noen har små barn, andre jobber nattevakt eller studerer. Poenget er ikke å lage enda en ting vi kan mislykkes med.
Poenget er å gi den første oppmerksomheten på dagen en retning vi selv har valgt.
Kanskje trenger jeg å bli minnet om at jeg er elsket før jeg blir minnet om alt jeg skal levere. Kanskje trenger jeg et bibelord, en bønn eller noen stille minutter før nyhetsstrømmen. Det kan godt skje gjennom en skjerm. Men da er det jeg som har åpnet det jeg ønsker, ikke varslene som har åpnet hele verden.
Prøv dette i én uke: Bestem deg allerede kvelden før for hva som skal få de første ti minuttene når du våkner. La nyheter og sosiale medier vente. Ikke for å vinne over mobilen. Men for å la Gud få det første ordet.
Se mediekommentaren her:
Du skal bare slå av vekkerklokka. Men ved siden av klokka ligger en melding. Over meldingen ligger et nyhetsvarsel. Og når du først er der, kan du jo sjekke hva som har skjedd siden i går. Før beina har nådd gulvet, har du vært innom jobben, en krig og naboens oppussing. Det er ganske mye inntrykk å slippe inn før frokost. Og ganske lite av det har du valgt selv.
Statistisk sentralbyrå oppgir at vi i 2025 brukte i gjennomsnitt fem timer og 21 minutter på skjerm hver dag. Regnet om til et helt år er det mer enn 81 døgn. Det betyr ikke at 81 døgn er bortkastet. Skjermen kan romme arbeid, læring, en god film, en gudstjeneste eller en samtale med noen vi savner.
Jeg er leder av Tro & Medier. Vi ønsker å gjøre Jesus synlig i mediene. Da ville det vært merkelig å omtale all skjermbruk som et problem.
Men tallene gjør det vanskelig å si at dette bare er en liten del av livet. Det er livet. Tid vi ikke får igjen. Derfor bør vi ikke bare spørre oss om hvor mye skjermtid vi har, men også: Hva slipper vi inn? Hva lar vi oss prege av? Hva vender vi stadig tilbake til? Og hva blir det mindre plass til?
Tenk på forskjellen mellom å åpne en dør og å ha en dør som åpner seg hver gang noen banker på. Det første er gjestfrihet. Det andre kan etter hvert bli nokså slitsomt. Varslene gjør det lett å leve som om alle som ønsker oppmerksomheten min, også har krav på den.
Som kristen utfordrer dette meg. Å følge Jesus i en verden full av skjermer handler også om hvem jeg lar påvirke meg i hverdagen. Paulus skriver i Romerbrevet om å «la dere forvandle ved at sinnet fornyes». Det får meg til å spørre hvem jeg faktisk lar prege tankene mine, ikke bare hvem jeg sier at jeg tror på.
Det er ikke slik at en kristen må begynne dagen på én bestemt måte for å være god nok. Noen har små barn, andre jobber nattevakt eller studerer. Poenget er ikke å lage enda en ting vi kan mislykkes med.
Poenget er å gi den første oppmerksomheten på dagen en retning vi selv har valgt.
Kanskje trenger jeg å bli minnet om at jeg er elsket før jeg blir minnet om alt jeg skal levere. Kanskje trenger jeg et bibelord, en bønn eller noen stille minutter før nyhetsstrømmen. Det kan godt skje gjennom en skjerm. Men da er det jeg som har åpnet det jeg ønsker, ikke varslene som har åpnet hele verden.
Prøv dette i én uke: Bestem deg allerede kvelden før for hva som skal få de første ti minuttene når du våkner. La nyheter og sosiale medier vente. Ikke for å vinne over mobilen. Men for å la Gud få det første ordet.
Rune Tobiassen Daglig leder
Se mediekommentaren her:
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
GuttogJente er nå podkast!
Hva gjør du når selvtilliten svikter? Hva sier Bibelen om kjønnsskifte? Og er det greit for kristne å være samboere? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i den nye podkasten GuttogJente. I 13 har unge over hele landet stilt sine mest ærlige og personlige...
La de unge fortelle selv
Rune Tobiassen Daglig leder Det skjer noe blant unge i Norge. Flere sier at de tror på Gud. I årets “Norsk Monitor” svarer 32 prosent av unge mellom 15 og 24 år at de tror på Gud. For to år siden var tallet 22 prosent. Som leder i Tro & Medier må jeg innrømme at...
Ukas ros til «Kåss går det?»
Noen ganger er det umulig å se en serie uten å bli berørt. NRK-serien "Kåss går det?" er en av dem. Til nå har det kun kommet ut én episode, men det den viser er hjerteskjærende – og heldigvis også hjertevarmt. Serien følger komiker Else Kåss Furuseth i hennes forsøk...
