Av Rune Tobiassen, daglig leder i Tro & Medier. Julebudskapet. Vi har hørt det før. Vi har sunget sangene før. Er ikke julens budskap om at Jesus ble født, gammelt nytt?
For mediene er det viktig å servere ferske nyheter, og så presterer vi å kalle julebudskapet for godt nytt! Hva er nyhetsverdien i noe som alle har hørt?
Når kona sier at hun elsker meg, så tenker ikke jeg: Gammelt nytt. Hørt det før. Nei, vi mennesker blir aldri lei av å høre at noen er glad i oss. Og julens budskap er i bunn og grunn at Gud sier til hver enkelt av oss: JEG ELSKER DEG! Det trenger vi å høre igjen og igjen.
Hvert år leses juleevangeliet – de gode nyhetene – i kirken: “Det skjedde i de dager.” Vi hører, men hører vi etter? Hører vi stemmen som hvisker kjærlighetserklæringen midt i all julestemning? Kanskje er vi blitt mer opptatt av innpakningspapiret enn selve gaven.
Jeg husker enda den første julegaven til sønnen min. Det var nok mer stas for oss foreldre at Marius skulle åpne en julegave for første gang enn det var for ham selv. Alles øyne er rettet mot gutten på 14 måneder som river av papiret til besteforeldrenes store jubel. Julepapiret er omsider revet av og gaven ligger ferdig utpakket, men fortsatt er det julepapiret som er interessant. Gaven ligger der lydløs, mens gavepapiret er fargerikt og lager lyd. Vi foreldre prøver febrilsk å få oppmerksomheten på hva som burde være i fokus, men forgjeves.
Folk er mest opptatt av rammene rundt! Og jula er proppet full av tradisjoner – alt du må gjøre, se og oppleve for at det skal bli skikkelig jul.
Det er ingen rasjonell forklaring på at oppegående mennesker bare må se “Hovmesteren” kvelden før kvelden eller “Tre nøtter til Askepott” på selve julaften. Vi snakker her om en dubbet østtysk-tsjekkoslovakisk film fra 1973! Likevel er det det mest naturlige å fortelle sine venner at det ikke blir jul uten. Home Alone, The Holiday og Love Actually er blitt “må-se”-filmer i førjulstiden.
Og hvert år har vi glemt hvor pinlig det kan være for barna å se sistnevnte film sammen med sine foreldre. Men hva annet formidler disse tradisjonene enn en smak av vår barndoms jul?
Er det vår barndoms jul vi ønsker å videreformidle til våre etterkommere? Og vil vi egentlig kunne klare å gjenskape følelsen i dem uansett? Eller synes de det er fint, fordi vi synes det er fint og fordi vi bruker tid sammen.
Juletradisjonene understreker at gjentakelse er viktig. Liturgi er viktig. Trospraksiser er viktige. Hvordan kan du være med å skape en ny tradisjon? En tradisjon som kobler familien eller venner på hva julens budskap egentlig handler om?
Hvor du får alt det andre i tillegg, som for eksempel tid sammen. Vil du la andre bestemme hva som skal være viktig for deg og dine? Eller går det an å skape nye tradisjoner som formidler viktige verdier og som gjør at vi ikke glemmer selve julegaven.
The Chosen har laget noen autentiske filmer for voksne og litt større barn som tar oss med inn i julens budskap blant annet fra perspektivet til gjeterne og Josef og Maria. “The Star” er en animert julefilm som gjenforteller juleevangeliet fra dyrenes perspektiv og gjør historien lett tilgjengelig for barn. Inviter venner for å se Charles Dickens’ A Christmas Carol i en eller annen versjon, men gjenta det hvert år.
Eller hvorfor ikke lage en tradisjon med å se Narnia sammen med dem du bryr deg om?
Og ikke glem å lage skjermfrie tradisjoner! Jeg håper brettspillet har sin plass i jula og la det gjerne være et spill som dere spiller hver jul. Hva med å lese høyt fra en bok for alle generasjoner over flere dager? Lag dere en fast skogstur, hvor det ikke blir jul uten å ha spist grøt ute i gapahuken! Og ikke lag julekaker for å bli ferdig til jul, men lag julekaker for å være sammen – og så blir kakene en bonus.
Hvilken ny tradisjon vil du skape denne jula, som de rundt deg ikke kan være foruten om noen år? Og som minner dere igjen og igjen på hva julen egentlig handler om!
For innspill, spørsmål eller kommentarer, send e-post til Rune Tobiassen, Rune@troogmedier.no
