Kan vi lære av noe av pave Leo XIV om kunstig intelligens?
Av kommunikasjonsleder i Tro & Medier, Petter Due-Tønnessen. 
En betraktning om pave Leo XIVs første encyklika: Magnifica humanitas
Ifølge en undersøkelse fra Eurostat som kom ut tidligere i år, ligger Norge helt på toppen i Europa når det gjelder bruk av kunstig intelligens, og for mange nordmenn har KI blitt en naturlig del av hverdagen.
KI brukes til alt fra å skrive konfirmasjonssanger og utforme e-poster, til å fungere som personlig assistent, samtalepartner eller til og med psykolog. Nylig fortalte for eksempel NRK historien om 26 år gamle Veronica Alvegg, som etter sju år med kredittkortgjeld og økonomisk angst brukte KI som hjelp til å bli gjeldsfri. I Aftenposten kunne man også lese om Chris Hovde, som fikk hjelp av KI som samtalestøtte da livet hans raknet.
Når man leser slike historier, kan det nesten virke som om grensene for hva kunstig intelligens kan brukes til, er ubegrenset.
Men KI reiser også en rekke utfordringer. Flere har vært bekymret for hva KI kan bety for jobbene våre, hvordan teknologien kan brukes til å spre falskt innhold, og hvilke konsekvenser den kan få for miljøet.
Midt i denne teknologiske omveltningen tror jeg derfor det er viktig at vi kristne stiller oss spørsmålet: Hvordan skal vi egentlig forholde oss til kunstig intelligens?
Et svar er at vi må bygge kunnskap og kompetanse på området. Vi trenger mennesker som både forstår teknologien og kan reflektere over den i lys av kristen tro. For møtet med kunstig intelligens handler ikke bare om nye muligheter og konkrete utfordringer, men også de store spørsmålene som: hvordan teknologien påvirker vårt syn på mennesket, vårt ansvar for skaperverket og vår forståelse av Guds fortelling.
Derfor ble jeg oppriktig glad for at pave Leo XIV valgte å løfte fram nettopp denne problemstillingen i sin første encyklika.
Jeg er ikke katolikk, men når paven velger å vie en av Den katolske kirkes sentrale tekster til en utfordring som unektelig vil prege store deler av samfunnet vårt, mener jeg det er vel verdt å lytte til.
Navnet på encyklikaen – som er pavens brev til kirken der han reflekterer over viktige spørsmål i vår tid – er Magnifica humanitas, som kan oversettes til «Praktfull menneskehet» på norsk.
Brevet er over 200 sider langt og består av fem hovedkapitler.
En slik tekst rommer derfor naturligvis langt flere perspektiver enn det er mulig å behandle i én artikkel. Likevel vil jeg trekke fram noen av poengene jeg mener er særlig viktige.
https://www.nrk.no/norge/ingen-i-europa-bruker-mer-ki-enn-nordmenn-1.17881439
https://www.aftenposten.no/psykisk-helse-og-psykologi/i/Rz3X75/ingen-kjenner-meg-bedre
https://www.vatican.va/content/leo-xiv/en/encyclicals/documents/20260515-magnifica-humanitas.html
1: Babels tårn eller Nehemijas mur
Det første og kanskje mest grunnleggende spørsmålet i Magnifica humanitas er også det spørsmålet paven åpner brevet med: Hvilket byggverk vil vi være en del av som kristne: Babels tårn eller Nehemijas mur?
Paven bruker disse to kjente bibelfortellingene for å male et bilde av veivalget vi står overfor i møte med KI-revolusjonen.
I fortellingen om Babels tårn ville menneskene bygge en by med et tårn som nådde opp til himmelen slik at de kunne skaffe seg et navn (1 Mos 11,1–9). De ville klare seg selv uten Gud, og prosjektet var drevet av et ønske om å skape seg selv, søke makt over andre og bli grenseløse. Det som skulle bli et monument over menneskelig storhet, ender til slutt i forvirring og splittelse. Historien advarer oss mot hva som skjer når mennesker bruker teknologien og sine evner til egoistiske motiver, for å opphøye seg selv og ta Guds plass.
På den andre siden har vi historien om Nehemja og gjenreisningen av Jerusalems bymur. I bibelteksten står det at Nehemja hadde bedt om å få reise til Jerusalem, etter å ha hørt hvor ille det sto til i byen. Hans hovedoppgave var å gjenoppbygge Jerusalems murer, som var ødelagt av den babylonske kongen Nebukadnesar 2 mer enn hundre år tidligere.
Da Nehemja tok fatt på oppgaven med å bygge opp muren, begynte han med en bønn før han inviterte folket til å bygge sammen med ham. Han begynte altså ikke, slik menneskene ved Babel gjorde, med å presse gjennom sin egen plan eller samle makten hos seg selv. «Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur!» oppfordret han, og responsen var enstemmig: «Vi vil gå i gang med å bygge!» (Neh 2,17–18). Muren ble ikke reist av noen få mennesker med all makt og alt ansvar. Familier, prester og håndverkere tok hver sin del av arbeidet, og den vokste fram gjennom samarbeid, tillit og et felles ønske om å tjene Gud.
For paven blir dette et bilde på to svært ulike måter å møte den teknologiske revolusjonen på. Der Babels tårn viser faren ved en utvikling preget av makt, kontroll og selvsentrerte ambisjoner løsrevet fra Gud, viser Nehemjas mur et fellesskap der ansvaret deles og hvor man skaper sammen med Gud.
I brevet uttrykker paven en bekymring for de store teknogigantene som utvikler KI-teknologien. Siden disse selskapene er så store og opererer på tvers av landegrensene, er de ekstremt vanskelige å regulere for nasjonale myndigheter. Paven advarer derfor mot faren for at all den teknologiske makten samles hos noen få aktører, og at de får diktere premissene for KI-utviklingen. Han understreker videre at teknologien må komme fellesskapet til gode, og bredden av stemmer må bli hørt.
Samtidig stiller han hver enkelt av oss overfor et grunnleggende veivalg: Vil vi bruke KI for egen vinning i Babels tårns ånd – eller vil vi, i Nehemjas ånd, ta Gud med i valgene våre og sørge for at teknologien tjener fellesskapet?
2. Å bevare mennesket i en digital tid
Et annet sentralt anliggende i Magnifica humanitas er faren for det paven kaller det teknokratiske paradigmet – tanken om at teknologisk effektivitet, kontroll og profitt alene skal få forme samfunnet vårt.
Pave Leo XIV har forklart at han valgte sitt pavelige navn med inspirasjon fra pave Leo XIII, fordi han ser klare paralleller mellom vår tids teknologiske revolusjon og den første industrielle revolusjonen som preget Leo XIIIs egen samtid. Da Leo XIII i 1891 skrev encyklikaen Rerum Novarum(«Om nye ting»), var det for å svare på hvordan industrialiseringen endret samfunnet og truet arbeidernes verdighet. På samme måte mener Leo XIV at kunstig intelligens representerer en stor omveltning som krever refleksjon over hvordan teknologien påvirker menneskets verdighet og arbeidernes rolle i samfunnet.
Det er lett å se paralleller mellom den industrielle revolusjonen og dagens situasjon.
Kunstig intelligens gir oss verktøy som gjør oss mer effektive. Den hjelper oss med å skrive raskere e-poster, analysere informasjon og løse oppgaver på kortere tid, på samme måte som maskinene under den industrielle revolusjonen førte til en enorm produktivitetsvekst. Samtidig viste industrialiseringen at økt effektivitet ikke alltid betydde bedre vilkår for menneskene som ble berørt.
Produktivitet kan være et stort gode, men hvis produktivitet blir den fremste målestokken, kan vi fort risikere å glemme mennesket bak tallene. Menneskets verdi ligger i hvem vi er og hvem som har skapt oss, ikke i hva vi produserer eller hvor mye vi produserer. Hvis denne sannheten går tapt, kan det få alvorlige konsekvenser for menneskeverdet.
Et konkret eksempel på hvordan et slikt syn kommer til uttrykk, finner vi i USA. Der bruker teknologigiganten Amazon såkalt algoritmestyrt ledelse. Systemer overvåker kontinuerlig om sjåførene som leverer pakker arbeider raskt og effektivt nok, og det har vært tilfeller der ansatte har mistet jobben etter automatiserte vurderinger uten at et menneske nødvendigvis har vært involvert i beslutningen eller hatt mulighet til å klage på avgjørelsen. Når maskiner vurderer menneskers innsats ut fra tall og effektivitet alene, risikerer vi at mennesket reduseres fra å være et mål i seg selv til å bli et middel for økt produktivitet.
Problemet er ikke bare at systemene kan ta feil, men at de mangler forståelse for hele mennesket og situasjonen rundt det. En algoritme ser at en tidsfrist ikke ble nådd, men den vet ikke om årsaken var sykdom, snøkaos på veiene eller en vanskelig situasjon hjemme. Den registrerer resultatet, men ikke historien bak. Når en ansatt møter et automatisert system uten mulighet til å forklare sin situasjon, klage på avgjørelsen eller bli møtt av et annet menneske, mister vi noe grunnleggende menneskelig.
Denne utfordringen blir enda mer alvorlig når kunstig intelligens brukes i krigføring. Paven trekker frem utviklingen av autonome våpensystemer som et eksempel på faren ved å overlate avgjørelser som krever menneskelig ansvar og dømmekraft, til teknologiske systemer. Dette gjelder ikke minst avanserte droner som kan finne og angripe mål uten at et menneske nødvendigvis foretar den endelige vurderingen. Når vurderinger med konsekvenser for menneskeliv overlates til maskiner, oppstår spørsmålet om hvem som egentlig bærer ansvaret for beslutningene som tas.
Et annet grunnleggende spørsmål i møte med kunstig intelligens handler om hvordan vi forstår selve mennesket. Dette kommer blant annet til uttrykk i enkelte former for transhumanisme og posthumanisme – tanker som får ny aktualitet i møte med kunstig intelligens.
Transhumanismen bygger på troen på at mennesket ikke bare kan, men også bør forbedres gjennom teknologi, for eksempel ved å øke våre fysiske evner, vår intelligens eller vår levetid. Når kunstig intelligens utvikler seg raskt, reiser dette spørsmålet om vi først og fremst skal bruke teknologi til å hjelpe mennesker, eller om målet etter hvert blir å overskride selve grensene for hva det vil si å være menneske. Posthumanismen går enda lenger ved å utfordre tanken om at mennesket har en særskilt plass i skaperverket, og ser i noen tilfeller for seg en framtid der skillet mellom menneske og teknologi blir stadig mindre tydelig. Slike perspektiver kan friste oss til å forstå mennesket først og fremst som noe som skal forbedres, optimaliseres og overskrides.
Mot dette løfter paven fram den kristne forståelsen av mennesket som skapt i Guds bilde. Menneskets verdi kommer ikke fra prestasjon, effektivitet eller nytte, men fra at vi er skapt og elsket av Gud.
Paven minner oss også om at sårbarhet og feilbarlighet ikke er noe som må fjernes for at mennesket skal bli verdifullt. Kristendommen forkynner ikke at mennesket skal frelses gjennom å bli sterkere, smartere eller mer perfekt. Tvert imot kom Jesus inn i verden som et virkelig menneske, delte vår svakhet og lidelse, og viste at Gud møter oss midt i vår begrensning.
Derfor bør vi være varsomme når kunstig intelligens begynner å bære preg av en logikk der mennesket først og fremst forstås som noe som skal optimaliseres. Den store forskjellen står mellom troen på at mennesket gjennom egen kraft kan fullkommengjøre seg selv, og den kristne troen på at livet og verdigheten vår først og fremst er en gave vi tar imot fra Gud.
Utfordringen oppstår dersom vi lar teknologien definere hva et menneske er verdt. Kunstig intelligens kan være et verdifullt redskap, men den må alltid forbli under menneskelig ansvar og dømmekraft.
https://radio.nrk.no/podkast/trygdekontoret/l_75e6ae04-d90e-4a03-a6ae-04d90e7a035f
3. Et verktøy formet av menneskelige valg
I Magnifica humanitas understreker pave Leo XIV et viktig grunnpremiss: Teknologi er verken «en fiendtlig kraft i opposisjon til mennesket» eller noe som i seg selv er ondt. Men teknologi er heller aldri bare et nøytralt verktøy. Den bærer alltid preg av menneskene som utvikler, finansierer, regulerer og bruker den.
Fra et kristent perspektiv er dette ikke overraskende. Mennesket er skapt i Guds bilde og har fått i oppdrag å skape, forvalte og utvikle verden. Samtidig er vi preget av syndefallet. Derfor vil også teknologien vi utvikler bære preg av både vår skaperkraft og vår syndighet.
Slik er kunstig intelligens et tveegget redskap. På samme måte som en hammer kan brukes både til å bygge et hjem og til å ta et liv, kan KI brukes til å løse medisinske utfordringer, gjøre kunnskap mer tilgjengelig og forenkle hverdagen vår. Men den kan også brukes til overvåking, manipulering og en stadig større konsentrasjon av makt hos noen få aktører.
Samtidig handler utfordringen om mer enn bare hvordan teknologien brukes. Kunstig intelligens formes også av dem som utvikler den og av oss som bruker den, og vil derfor bære preg av våre verdier, prioriteringer, begrensninger og vår syndige natur.
Dette er noe utviklerne selv erkjenner. OpenAI skriver på sin egen nettside at språkmodellene deres kan inneholde skjevheter (bias) fordi de er trent på menneskeskapte data. Selskapet peker blant annet på at modellene kan gjenspeile skjevheter og begrensninger i datagrunnlaget de er trent på, og at dette blant annet kan innebære en overvekt av vestlige perspektiver.
Modellene er også utviklet med bestemte mål for hvordan de skal svare, blant annet ved å være varsomme i spørsmål der mennesker har ulike oppfatninger. Derfor vil de ofte unngå å gi bastante svar på religiøse, filosofiske eller politiske spørsmål.
At slike egenskaper også kan få betydning på livssynsområdet, viser undersøkelser fra Consortium for Evaluation of Faith and Ethics in AI (CEFE-AI). De fant at flere av de største språkmodellene ofte utelot religiøse perspektiver når de svarte på spørsmål om sorg, store livsvalg og personlige utfordringer – selv når brukerne åpnet for at slike perspektiver kunne være relevante.
Disse eksemplene viser at kunstig intelligens aldri bare er et teknisk produkt. Den uttrykker også menneskelige valg om hvilke verdier, perspektiver og prioriteringer som får forme den. Dette er nettopp en av bekymringene pave Leo XIV løfter fram i Magnifica humanitas: at teknologien må utvikles og brukes på en måte som fortsatt tjener mennesket og dets verdighet. Derfor holder det ikke bare å spørre hva kunstig intelligens kan gjøre. Vi må også spørre hvem som former den – og hvilke verdier som får prege den.
https://www.faithinvest.org/post/are-ai-models-biased-against-religion-yes-according-to-a-new-study
https://www.deseret.com/faith/2026/05/26/studies-find-religious-bias-in-ai-models/
https://help.openai.com/en/articles/8313359-is-chatgpt-biased
4: Å elske sannheten i en digital tid
Men kunstig intelligens påvirkes ikke bare av verdiene som ligger bak utviklingen av teknologien. Den påvirker også hvordan vi forholder oss til virkeligheten rundt oss.
Et annet sentralt perspektiv i Magnifica humanitas er derfor hva teknologien gjør med vårt forhold til sannheten.
Kunstig intelligens kan behandle enorme mengder informasjon og produsere overbevisende svar, men den forstår ikke sannhet slik mennesker gjør. Den har ingen samvittighet, erfaring eller evne til å erkjenne virkeligheten bak ordene den formidler.
Denne utfordringen blir stadig viktigere i en tid der KI kan brukes til å lage svært troverdige bilder, videoer og tekster som aldri har eksistert. Dypfalskninger (deepfakes), desinformasjon og fabrikkert innhold gjør det vanskeligere å skille mellom det som er sant og det som bare ser sant ut.
Vi ser allerede hvordan denne teknologien kan brukes til å påvirke offentligheten. Under valgkampen i Irland ble det spredt en KI-generert video av presidentkandidaten Catherine Connolly der hun tilsynelatende kunngjorde at hun ville trekke seg fra valget. Videoen ble delt tusenvis av ganger før den ble fjernet, og viser hvor raskt falsk informasjon kan spre seg når innhold som fremstår som ekte, ikke er ekte.
Nettopp derfor oppfordrer pave Leo XIV oss i Magnifica humanitas til å elske og søke sannheten og ikke bare det som er engasjerende eller bekrefter det vi allerede ønsker å tro. Sannheten handler om å se virkeligheten slik den faktisk er, og er en forutsetning for tillit mellom mennesker.
Paven peker også på at selskapene som utvikler og kontrollerer teknologien har et spesielt ansvar. De som bygger systemene, bestemmer i stor grad hvordan de fungerer, hvilke begrensninger de har, og hvordan de påvirker samfunnet. Samtidig utfordrer KI oss alle til å ta større ansvar for hvordan vi søker, vurderer og deler informasjon.
5: Nærhet og de ekte menneskelige relasjonene
Den digitale utviklingen utfordrer også vårt forhold til hverandre. I Magnifica humanitas minner pave Leo XIV om at mennesket ikke er skapt for isolasjon, men for fellesskap og ekte, levende relasjoner – noe en skjerm eller en samtalepartner i en kode aldri fullt ut kan erstatte.
Dette blir særlig aktuelt når kunstig intelligens begynner å bevege seg inn i områder som tidligere var tett knyttet til menneskelig nærhet og intimitet. Vi ser allerede fremveksten av KI-kjærester og KI-generert pornografi, der teknologien kan simulere samtaler, følelser og seksuell tiltrekning. Slike utviklinger kan gi inntrykk av nærhet uten at det faktisk finnes et annet menneske i relasjonen, og de reiser viktige spørsmål: Hva skjer med vår forståelse av kjærlighet, seksualitet og relasjoner når nærheten vi søker, ikke lenger innebærer et annet menneske?
Når KI i økende grad brukes som en erstatning for menneskelig kontakt – enten det gjelder samtalestøtte, relasjonell omsorg eller digitale venner – risikerer vi å miste noe grunnleggende ved det å være menneske. Ekte nærhet krever tilstedeværelse, tid og gjensidig sårbarhet. En maskin kan etterligne en samtale, men den kan ikke elske, dele erfaringer eller stå i et virkelig fellesskap med oss.
Mot dette løfter paven frem betydningen av kirken og communio – det sakramentale fellesskapet som står sentralt i katolsk tro. Kirken er ikke bare et sted der mennesker samles sosialt, men et fellesskap der mennesker møter Gud og hverandre gjennom en konkret, kroppslig og åndelig deltakelse. Selv om forståelsen av sakramentene er ulik i katolske og protestantiske tradisjoner, tror jeg paven setter ord på noe viktig: Mennesker trenger fysiske fellesskap der vi er til stede sammen og deler livet med hverandre, ikke bare digitale fellesskap der vi kommuniserer med hverandre.
Kirken er ikke bare et sted for forkynnelse, men et fellesskap der mennesker bærer hverandres byrder, deler liv og møter Gud sammen med andre. I en stadig mer digital verden kan kirken derfor ha en særlig oppgave i å være et sted der mennesker fortsatt får erfare ekte nærhet, tilhørighet og fellesskap – noe teknologien aldri fullt ut kan erstatte.
6: HVEM BETALER PRISEN?
Det siste perspektivet jeg ønsker å løfte frem fra Magnifica humanitas, handler om at teknologisk utvikling alltid har konsekvenser som går utover oss selv. Paven minner om at vi ikke bare er brukere av teknologien, men forvaltere av en verden vi har fått ansvar for. Derfor må vi også spørre hvem som bærer kostnadene når nye teknologier utvikles og tas i bruk.
Kunstig intelligens kan ofte virke immateriell og usynlig – vi snakker gjerne om at data lagres «i skyen». Men bak hver KI-tjeneste finnes det fysiske datasentre som krever store mengder energi, vann og ressurser. Generering av tekst, bilder og video krever datakraft fra maskiner som bruker strøm og etterlater seg et miljøavtrykk. Teknologien er derfor ikke bare digital, men også dypt forankret i den fysiske verden.
Dette blir stadig tydeligere etter hvert som bruken av KI vokser. En fersk FN-rapport viser for eksempel at det å lage ett KI-generert bilde krever rundt 3 watt-timer, omtrent like mye energi som å lade en vanlig smarttelefon en fjerdedel. En KI-generert video kan derimot kreve over 400 watt-timer, tilsvarende energibruken til en 20-watts lyspære som står på i rundt 20 timer.
Når millioner av mennesker hver dag bruker KI til å lage tekster, bilder og videoer, blir det samlede miljøavtrykket betydelig. Dette utfordrer vårt forvalteransvar ovenfor naturen og våre medmennesker. Derfor bør vi stille oss spørsmålet om hvordan vi velger å bruke KI, og hvilke konsekvenser bruken får for verden rundt oss.
Men den digitale revolusjonen handler ikke bare om belastningen på skaperverket. Paven løfter også frem hvordan teknologisk utvikling kan skjule menneskene som bærer kostnadene. Bak de avanserte systemene vi bruker, finnes globale verdikjeder der mennesker arbeider med utvinning av mineraler, produksjon av elektronikk og vedlikehold av den digitale infrastrukturen. I noen tilfeller skjer dette under forhold preget av utnyttelse, manglende rettigheter og moderne slaveri. Teknologien som oppleves ren og usynlig for oss, kan derfor være avhengig av arbeid og ressurser fra mennesker som selv ikke får del i gevinstene.
Dette minner oss om et grunnleggende kristent ansvar: omsorgen for de svakeste. Teknologi kan ikke vurderes bare ut fra hva den gjør for dem som har tilgang til den, men også ut fra hvem som betaler prisen. En digital utvikling som gir større effektivitet og bekvemmelighet for noen, må samtidig vurderes ut fra hvordan den påvirker mennesker, samfunn og skaperverket.
Derfor handler spørsmålet om kunstig intelligens til syvende og sist også om våre medmennesker. Og kanskje må vi stille oss det samme spørsmålet som paven innledet sitt brev med:
Vil vi følge Babels vei, der mennesket søker å opphøye seg selv, setter sin lit til egne evner alene og lar egen vinning stå i sentrum? Eller vil vi følge Nehemjas vei, der mennesker sammen tar ansvar for noe større enn seg selv og lar teknologien tjene mennesket, fellesskapet og bli en del av Guds gode historie?
https://www.nrk.no/urix/fn-rapport_-sa-mye-koster-ki-bruken-din-for-miljoet-1.17940148
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene. Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Finnes det nøytrale leserinnlegg?
Av Rune Tobiassen, daglig leder i Tro & Medier. Debatten mellom Einar Øgrey Brandsdal og Fædrelandsvennens debattredaktør Vidar Udjus er interessant langt utover ett enkelt leserinnlegg. I Fædrelandsvennen i Kristiansand har det de siste ukene pågått en...
Ukas ros til dekningen av årets kristne sommerstevner
Hvert år samles tusenvis av mennesker til kristne sommerstevner rundt om i landet. Her skapes fellesskap, nye vennskap og sterke opplevelser. Mange av disse historiene fortjener å bli fortalt, men får sjelden plass utenfor kristenpressen. Derfor er det ekstra kjekt...
Første bøker i Bibelselskapets nye Lydbibel er ute!
Visste du at de første bøkene i Bibelselskapets nye Lydbibel allerede er ute? Første Mosebok og Lukasevangeliet ble lansert i sommer, og flere bøker vil bli sluppet fortløpende fra høsten. Tro & Medier gleder seg over prosjektet, som skal gjøre Bibel 2024...
