Jeg har nylig vært en uke i Alpene i Sveits. En uke til å koble av for å koble på. Koble AV alt kav, telefon og hverdag, for å koble PÅ Gud, meg selv og de langsomme tankene. Kone og barn på 13, 15 og 17, samt mine kollegaer i Tro & Medier, hadde sendt meg av gårde med velsignelse.  

Tilfluktsstedet L’Abri finnes flere steder i verden, men ble startet av Francis Schaeffer og kona hans, Edith, i Huémoz i de sveitsiske alper – nettopp der jeg var. Den gang åpnet de hjemmet sitt for ungdommer i hippietiden som lengtet etter svar på de store livsspørsmålene. Gjestfriheten og måltidsfellesskapet viste at de virkelig brydde seg om dem. Og Francis lyttet seg inn til kjernen av spørsmålene og ga dem ærlige svar på ærlige spørsmål. 

Noen av studentene er der hele semesteret på tre måneder, mens andre av oss er innom og blir en del av fellesskapet den tiden vi er der. Et fellesskap som alle bidrar inn i. Den ene delen av arbeidsdagen var satt av til vasking, matlaging eller arbeid i hagen. Det er overraskende fint å bli skitten under neglene når L’Abri anser hagearbeid som en åndelig gudstjeneste. Den andre delen av arbeidsdagen var studietid. Tid til å lese, tenke og lytte til Guds stemme. Ellers kunne det være forelesninger, bibelstudium, kanskje en filmkveld som innbød til samtale, musikklytting eller brettspill i løpet av uka. De halvannen fridagene med vandretur i Alpene i opptil 2000 meters høyde var helt magisk. Så tett på naturen og så tett på seg selv.  

Alle måltidene var felles, og hver gang ble de som hadde laget maten behørig takket sammen med Gud. Lunsjsamtalen var høydepunktet mitt. Da kan hvem som helst stille et spørsmål, og alle inviteres til å komme med sine perspektiver. Alle rundt langbordet holder seg til samme samtale, og samtalen holder seg til ett tema. Det er faktisk mer unikt enn vi tror.  

Å være sammen over tid gjør noe med oss. Jeg kjente ingen før jeg reiste ned, og etter en uke var det trist å forlate nye venner. Midt i disse omgivelsene kjente jeg på en slags farskjærlighet for alle disse unge menneskene som søkte etter svar. Mange kom fra kristen bakgrunn, men fikk ikke troen til å “gå opp”. Hvem gjør vel det? Samtidig ble jeg overrasket over hvor lite samtale som noen ganger skal til før unge mennesker finner et fundament for sin egen tro, og ikke bare tror fordi foreldrene tror. Jeg brukte mange timer i samtaler og kjente på en stor glede ved å dele hvorfor nettopp jeg er kristen. 

En av tingene jeg tar med meg fra L’Abri er hvor viktig det er å legge til rette for gode samtaler. Ikke bare gode svar, men gode rammer. Tid nok. Måltider nok. Stillhet nok. Nysgjerrighet nok. Det er vanskelig å komme til kjernen i livets store spørsmål dersom vi hele tiden skal videre, sjekke noe eller avbrytes av det neste som blinker.  

Og det er bare fantastisk å være avlogget. Det går overraskende fint å være borte fra både telefon og pc. Kanskje du kan finne et tidsrom i ferien hvor du logger av for å logge på? Ikke først og fremst for å flykte fra hverdagen, men for å gi plass til Gud, til mennesker rundt deg og til de langsomme tankene.  

Hvis ikke det er mulig å få til en helt skjermfri periode, så kanskje du skulle prøve en scrollefri uke? 

​