I mediene har det blant annet blitt pekt på krig, uro og usikkerhet. Og det kan godt være en del av forklaringen. Når livet rister oss, begynner vi gjerne å stille de store spørsmålene. Vi leter etter noe som står fast. Men bildet er ikke fullt så enkelt. Ipsos, som står bak Norsk Monitor, rapporterer også at de yngste aldersgruppene opplever mindre håpløshet for framtiden enn tidligere. Og kanskje stiller vi også litt feil spørsmål. Det er nemlig forskjell på å spørre: «Hva fikk deg til å begynne å lete?» og «Hvorfor endte du med å tro?» 

Uro kan få et menneske til å begynne å lete, men så skjer det kanskje noe på veien. De møter et kristent fellesskap. Begynner å lese Bibelen. Treffer noen som våger å dele troen sin. Oppdager at kristen tro gir mening. Eller kanskje de rett og slett blir overbevist om at det er sant. 

Det interessante med denne saken er derfor ikke bare at flere unge tror, men hva de unge selv sier om hvorfor de tror. Her har mediene et ansvar. Ikke bare la forskere, kommentatorer og oss voksne forklare de unge. La dem komme til orde selv.  

Dette utfordrer også meg som kristen leder. For det er fristende å se disse tallene og tenke at det nå er vekkelse på gang. Jeg håper virkelig at mange unge finner fram til kristen tro. Men unge mennesker er ikke statistikk som skal bevise at vi har rett. De er mennesker vi skal lytte til. 

Jakobs brev sier at vi skal være «raske til å høre, men sene til å tale». Det er et godt råd, også når vi skal tolke en undersøkelse. Kanskje vi ikke skal være så raske med å konkludere hvorfor de unge tror. Kanskje vi heller skal spørre dem.  

Derfor ble jeg glad da NRK, i omtalen av undersøkelsen, også lot en ung mann fortelle sin egen historie. Han hadde gått fra å tenke at Gud var en myte, til å bli kristen og gå i kirken hver søndag. Dette ønsker vi mer av i mediene. Takk, NRK!  

Men vi må også slippe historiene til de unge inn i hverdagene våre. Spør de unge hva de tror på. Og spør dem hvorfor de tror. Spør dem hva som har gjort inntrykk på dem. Bry deg. Og prøv å la være å avbryte. Det kan hende det skjer mer blant unge enn det statistikken klarer å fortelle oss.

I mediene har det blant annet blitt pekt på krig, uro og usikkerhet. Og det kan godt være en del av forklaringen. Når livet rister oss, begynner vi gjerne å stille de store spørsmålene. Vi leter etter noe som står fast. Men bildet er ikke fullt så enkelt. Ipsos, som står bak Norsk Monitor, rapporterer også at de yngste aldersgruppene opplever mindre håpløshet for framtiden enn tidligere. Og kanskje stiller vi også litt feil spørsmål. Det er nemlig forskjell på å spørre: «Hva fikk deg til å begynne å lete?» og «Hvorfor endte du med å tro?» 

Uro kan få et menneske til å begynne å lete, men så skjer det kanskje noe på veien. De møter et kristent fellesskap. Begynner å lese Bibelen. Treffer noen som våger å dele troen sin. Oppdager at kristen tro gir mening. Eller kanskje de rett og slett blir overbevist om at det er sant. 

Det interessante med denne saken er derfor ikke bare at flere unge tror, men hva de unge selv sier om hvorfor de tror. Her har mediene et ansvar. Ikke bare la forskere, kommentatorer og oss voksne forklare de unge. La dem komme til orde selv.  

Dette utfordrer også meg som kristen leder. For det er fristende å se disse tallene og tenke at det nå er vekkelse på gang. Jeg håper virkelig at mange unge finner fram til kristen tro. Men unge mennesker er ikke statistikk som skal bevise at vi har rett. De er mennesker vi skal lytte til. 

Jakobs brev sier at vi skal være «raske til å høre, men sene til å tale». Det er et godt råd, også når vi skal tolke en undersøkelse. Kanskje vi ikke skal være så raske med å konkludere hvorfor de unge tror. Kanskje vi heller skal spørre dem.  

Derfor ble jeg glad da NRK, i omtalen av undersøkelsen, også lot en ung mann fortelle sin egen historie. Han hadde gått fra å tenke at Gud var en myte, til å bli kristen og gå i kirken hver søndag. Dette ønsker vi mer av i mediene. Takk, NRK!  

Men vi må også slippe historiene til de unge inn i hverdagene våre. Spør de unge hva de tror på. Og spør dem hvorfor de tror. Spør dem hva som har gjort inntrykk på dem. Bry deg. Og prøv å la være å avbryte. Det kan hende det skjer mer blant unge enn det statistikken klarer å fortelle oss.