Det er jo litt artig å kunne invitere til Skjermfri uke akkurat rundt den tiden Facebook fyller 20 år. Nå tror jeg ikke at et slikt «stunt» fra en liten medieorganisasjon i lille Norge får Mark Zuckerberg til å skjelve i buksene. Likevel tenker jeg at det skal være vår 20-årsgave til jubilanten. 

Jeg slåss litt med meg selv om hva Tro & Medier som organisasjon skal mene om plattformen Zuckerberg tilbyr – og egentlig de fleste andre sosiale medier som har vokst frem i kjølvannet av denne giganten. Facebook har nærmere 3 milliarder aktive brukere, og er et enormt, digitalt univers med et innhold som gjenspeiler alle sider av menneskeheten. Det er umulig å gi en enkel, overordnet vurdering av hvordan Facebook er og hvordan vi skal forholde oss til dem. Legg til Instagram, Snapchat, TikTok og YouTube, så har vi et landskap som ikke fantes for 20 år siden, men som har revolusjonert vår hverdag og infiltrert flere timer av vår våkne tid.  

Fire lover

I 1988 lanserte medieteoretiker Marshall McLuhan de fire lovene om medier. Av dem som siterer McLuhan, tilhører jeg det store flertallet som nok ikke har lest eller fullt ut forstått ham. Men jeg er likevel frimodig nok til å bruke hans lover for å invitere til litt høyttenkning over hva sosiale medier gjør med oss. 

De fire lovene om medier kan formuleres som følgende spørsmål: 

1. Hvilke nye muligheter gir medieteknologien? Hva utvider eller forbedrer den? 

1. Hva er det som blir utdatert eller overflødig gjennom ny medieteknologi? 

1. Hva er det vi gjenvinner av det som tidligere var utdatert eller overflødig? 

1. Når ny medieteknologi brukes ukritisk og på grensen til det ekstreme, hvordan motarbeider det de forbedringer teknologien i utgangspunktet ønsket å vinne? 

Muligheter

Hva betyr det i møte med sosiale medier? I møte med første lov, har sosiale medier gitt nye muligheter til å knytte mennesker sammen. Plutselig kan du komme i kontakt med tidligere klassekamerater eller andre du har mistet kontakten med. Det kan til og med føre til at det analoge fellesskapet styrkes, fordi dere i forkant har felles opplevelser i det digitale landskapet. Jeg husker også at jeg fikk en melding fra en person på over 90 år som satte ord på hvor viktig Facebook var for hans sosiale kontakt med andre mennesker. Han kunne ikke komme seg så mye ut, men opplevde et rikt sosialt liv i sosiale medier. 

Når det gjelder den andre loven, ser vi at sosiale medier blant annet har gjort gammeldags brevskriving utdatert. Det er bare å se på nedgangen i antall julekort vi mottar i vår familie. Nå kommer det like gjerne som et innlegg på Facebook eller Instagram.  

For det tredje har vi gjenvunnet noe av «landsbypraten» vi mistet da vi individualiserte og privatiserte livene våre og ikke lenger hadde felles samlingssteder – noe blant annet TV-en bidro til. Nå kan man chatte, kommentere, like og dele i en digital samhandling i sosiale medier. 

Utfordring

Men det er vel først og fremst den fjerde loven som bør utfordre oss og invitere til en ordentlig debatt om sosiale mediers påvirkning på våre liv. Og på andres liv. Opprinnelig ble sosiale medier, om vi skal tro Meta-sjef Mark Zuckerberg, laget for å føre folk sammen, men jeg vil påstå at like mye opplever vi følgende fire effekter: 

Relasjoner

Sosiale medier kan bidra til dårligere relasjoner i det virkelige liv. Blikkontakten, et av vårt viktigste redskap for relasjonsbygging, forsvinner ned i mobilen. Oppmerksomheten stjeles av stadige distraksjoner fra pushvarsler og meldingslyder. Den ubrutte oppmerksomheten lider under mobilen som ligger på bordet under samtalen. 

Sammenligning

Sosiale medier er et landskap for sammenligning. Det er helt naturlig at vi i hovedsak deler det vi setter pris på. Men ulempen er at brukere av sosiale medier står i fare for å bli observatører til andres tilsynelatende lykkelige liv der de kjenner at de ikke når opp til denne standarden. Og de opplever seg utenfor det gode selskap. 

Debatter

Sosiale medier kan ødelegge de gode debattene. Ikke minst fordi mesteparten av viktig kommunikasjon, som kroppsspråk, tonefall og evnen til å lese den andre underveis i samtalen er helt fraværende i en digital debatt. Jeg sa en gang til en bekjent at han var mye hyggeligere i virkeligheten enn han fremstod i sosiale medier. Jeg tror dessverre ikke han er alene om det, og de gode, nyanserte meningsutvekslingene med respekt for sin meningsmotstander har vanskelige kår i sosiale medier. 

Innhold

Og siden sosiale medier gjenspeiler menneskeheten på godt og ondt, har man ufiltrert tilgang til sjokkerende innhold. Fredrik Øiestad, lærer på en videregående skole, hadde en undersøkelse blant elevene, der de blant annet ble bedt om å fortelle om en ubehagelig opplevelse eller noe de hadde sett på sosiale medier. Svarene sjokkerte. En hadde sett en som skjøt seg selv i hode med en hagle. En annen så en mann som ble halshogd. Og en av elevene hadde sett en døende baby på TikTok live. Lista var lenger, og den var mørk.  

Bildet er selvsagt mer sammensatt. Men om en person er syk, nytter det ikke å bare snakke om alle organer som virker som de skal. Man må adressere det som er sykt.  

Hva er medisinen? 

Hvis vi skal tro McLuhan, er det når bruk av sosiale medier skjer ukritisk og på grensen til det ekstreme, at problemene oppstår. Ukritisk og på grensen til det ekstreme. Det er jo et definisjonsspørsmål, men bevisstgjøring og begrensning vil uansett være to naturlige begrep å jobbe med. Hvordan kan jeg bli en sosiale medier-bruker som er sjef i egen mediebruk? Som tar valg preget av hva jeg mener er godt, supplert av råd fra kloke mennesker som vil meg godt?  

Skjermfri nødvendig

Jeg tror et helt nødvendig grep for å evaluere og reflektere over sosiale mediers påvirkning på eget liv, vil være å ta seg skjermfri. Ved å innføre skjermfrie soner og perioder, vil du gi rom for det å være til stede i de tre viktigste relasjonene i livet ditt: Til deg selv, til dine medmennesker og til Gud.  

Derfor utfordrer jeg deg: Bli med og marker Facebooks 20-årsdag med en Skjermfri uke som Tro & Medier arrangerer 14.-21.februar!