Kona mi og jeg leier en fin liten hybel på Gimlekollen i Kristiansand. Der har vi bodd i snart to år, men vi vet at om noen få år er det ikke der vi skal bo.

Hun er nemlig odelsjente, og rundt 20 minutter utenfor byen, i Høvåg, ligger det et stort gårdshus og venter på oss. Og det er ikke et hvilket som helst gårdshus, men det samme huset som bryllupsscenen fra Kamilla og tyven ble spilt inn. Ti minutter gange derfra ligger også huset som hovedkarakteren Kamilla og søsteren Sofie bor i i filmene.

Det er ikke få ganger svigerfamilien min har mimret tilbake til da det var full filminnspilling nede på gården på 80-tallet. Flere i slekten var også med som statister, blant annet svigerfar. Selv er jeg oppvokst med filmene, og jeg husker godt hvordan jeg og brødrene mine så dem hos mormor og morfar mens vi drakk saft og spiste ferske vafler.

Ingen plass til tyver i himmelen

En av scenene som har klistret seg i minnet mitt helt siden den gang, er da den rebelske klassekameraten til Kamilla, Stor-Peder, prøver å sette henne fast i klasserommet. Han har funnet frem til de alvorspregede ordene i Bibelen om at tyver og røvere ikke kan komme inn i Guds rike (1. Korinterbrev 6,10). Hoverende slår han fast at vennen hennes, tyven Sebastian, er sjanseløs på en plass i himmelen. Kamilla blir svar skyldig; for hvordan argumenterer man mot det som står skrevet i Bibelen?

Men så griper lærerinnen inn med en vending som endrer alt. I stedet for å bortforklare bibelversene, velger hun å inkludere seg selv. Det blir helt stille i klassen når hun innrømmer at også hun har stjålet – hun hadde nemlig lest i søsterens dagbok uten lov og på den måten stjålet hennes hemmeligheter. Budskapet hennes er like enkelt som det er sterkt: Vi er alle i samme båt, og vi trenger alle Guds tilgivelse.

En annen scene som også har klistret seg fast i minnet, er da tyven Sebastian sitter i fengselet og leser i en bibel han har fått av vesle Kamilla. Gjennom ordene møter han Jesus, og han bestemmer seg for å legge det gamle livet som kriminell bak seg og starte på nytt.

Tydelig kristen tro

Det er en direkte linje fra disse sterke scenene til en kvinne vi minnes med stor takknemlighet. Den 10. januar i år gikk Grete Salomonsen Hynnekleiv bort, regissøren bak Kamilla og tyven og flere andre folkekjære filmer. I en tidligere utgave av På bølgelengde fortalte Grete at hun ønsket å lage filmer der kristne verdier fremstår som normale. Troen var en integrert del av hele hennes liv, noe som også kom til uttrykk i dødsannonsen: «Omgitt av kjærlighet reiste hun hjem til Jesus.»

Skulle egentlig bli sykepleier

Historien om hennes karriere henger tett sammen med vår egen historie i Tro & Medier, fra den gang vi het Kristelig Kringkastingslag (KKL). Egentlig hadde Grete planer om å bli sykepleier og jobbe på et barnehjem i Puerto Rico. Men så møtte hun Erling Ruud fra KKL. Han fikk se noen av de korte filmene hun hadde laget med et 8mm-kamera, og han var ikke i tvil: Han mente bestemt at Grete burde satse på formidling gjennom film. Hun fikk derfor utdanningsstipend fra oss til å dra på filmskole i London.

Han som kom til å bli hennes ektemann, Odd Hynnekleiv, fikk også studiestipend fra oss. Han hadde blitt anbefalt å kontakte en ung kvinne ved navn Grete Salomonsen for å få tips om filmstudier, og på et arrangement i regi av KKL fikk han endelig høre henne fortelle om studiene i London.

Ifølge Grete selv var det kjærlighet ved første blikk. Odd endte opp på samme filmskole som henne og utdannet seg til filmfotograf. Han ble hennes ektemann og trofaste samarbeidspartner i Penelope Film helt fra 1980 og frem til hennes bortgang.

Det er stort å tenke på at vi i Tro & Medier har fått lov til å være en del av Grete og Odd Hynnekleiv sin historie. Selv har jeg også lært mye om kristne verdier som nåde og tilgivelse gjennom filmene deres. Vi er heldige som har kristne filmskapere som velger å bruke kreativiteten sin til å formidle gode og kristne verdier. Når vi nå minnes henne, sitter takknemligheten dypt.

Takk for at du våget å satse på filmmediet, Grete. Takk for at du ga oss historier som lærte oss at ingen er utenfor rekkevidde for nåden, og for at du etterlater deg en arv som vil fortsette å røre nye generasjoner!

Stor takk på vegne av Tro & Medier.