Det gode testamentet

Vi tror at kristent arbeid kan sette dype spor i mennesker – spor som går helt inn i evigheten. I Tro & Medier arbeider vi for å gjøre Jesus synlig i mediene. Fordi Jesus er menneskenes håp. Når medieinnhold bryter ned, vil vi bygge opp. Når det er mørkt, vil vi tenne lys. Når destruktive verdier råder, vil vi bringe kjærlighet og sannhet inn i mediene. Ikke minst trenger vi å nå ut til de kommende generasjoner med et budskap om godhet, sannhet og tro.

Med en testamentarisk gave kan ditt engasjement leve videre etter at du selv har gått bort. En slik gave kan være med på å gi mennesker et møte med Jesus og et forandret liv.

Små gaver er like viktige som store gaver. Alle bidrag utgjør en viktig forskjell i arbeidet med å gjøre Jesus synlig.

Går du systematisk til verks, er det langt enklere å opprette testament enn du kanskje hadde forutsett.

Begynn med å sette opp en oversikt over hus og eiendom, bankinnskudd, verdipapirer og eventuelt løsere som f.eks. smykker, møbler og kunst. Der det er mulig, kan du sette en omtrentlig verdi. Det er viktig å huske på at det kan gå mange år fra testamentet skrives til det skal brukes, og verdiene kan endre seg betydelig i den perioden. På grunn av verdisvingninger er det lurt å angi hva de enkelte skal ha i prosenter.

Deretter angir du hvem som skal ha hva. Her er det bra å tenke nøye gjennom fordelingen, og gjerne ta en prat med dem rundt deg for å sikre at oppgjøret blir i henhold til dine ønsker. Det kan være at en gjenstand med stor affeksjonsverdi for én arving, kan bety mindre for en annen, eller at et barn har fått mer økonomisk hjelp i en etableringsfase enn et annet.

Vi har laget tre maler på et testament du kan bruke som utgangspunkt.
Du finner dem her.

Krav til testamentet

Som følge av at det å opprette et testament er en viktig beslutning, og for å unngå tvist om testamentets ekthet etter arvelaters død, stilles det strenge formkrav som alle må være oppfylt for at testamentet skal anses som gyldig. Følges ikke de formelle reglene, vil testamentet være ugyldig, og normalt være uten virkning for fordelingen av arven.

Kravene til et gyldig testament er blant annet:

• Det må være skriftlig.
• Det må tydelig fremgå at det er et testament.
• Det må undertegnes av testator og bevitnes av to personer som begge er fylt 18 år.
• Vitnene må være habile, det vil si at de må ikke selv være arvinger i henhold til testamentet eller være i slekt med eller nærstående til noen som er det. De må heller ikke være ansatt hos noen som er arving etter testamentet.
• Vitnene må vite at det er et testament, men behøver ikke kjenne innholdet.
• Den som skriver sitt testament må undertegne i samtidig påsyn av begge vitnene.
• Reglene for pliktdelsarv må være ivaretatt.
• Testator må være i stand til å forstå innholdet og betydningen av det som bestemmes (være ved sans og samling). Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om dette, og om testator opprettet testamentet av fri vilje.
• Testamentet bør dateres (hvis du oppretter flere testamenter vil det nyeste være det som er gyldig).

Alle myndige personer kan skrive testamentet selv, men ettersom arveloven stiller en del krav til utforming, innhold og måten det opprettes på, kan det være lurt å få rådgivning og juridisk bistand. Er ikke kravene i arveloven fulgt, kan som nevnt testamentet bli erklært ugyldig. 

Oppbevaring av testamentet

Den sikreste formen for oppbevaring av testamentet ditt er å levere det til tingretten. Da sikrer du deg både mot at det holdes tilbake eller at ingen er oppmerksom på dokumentet den dagen arven skal fordeles. Testamentet blir da registrert i et landsdekkende register, og tingretten gir beskjed om testamentet til de tilgodesette etter at testator er død. Endrer du testamentet helt eller delvis bør også det endrede testamentet sendes til tingretten.

Livsarvinger og ektefelle er automatiske arvinger. I henhold til arveloven har barna alltid krav på 2/3 av boet. Dette kalles pliktdelsarv. En livsarving vil likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn kr 1.000.000,-. Beløpsgrensen på kr 1.000.000,- gjelder for hvert barns linje, men likevel slik at hvert barn får minst kr 200.000,-. Gjenlevende ektefelle har imidlertid også en selvstendig og beskyttet arverett på ¼ av arven, minimum 4 eller 6 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden ved dødsfallet.

Hvis du ikke har livsarvinger, har ektefelle krav på halvparten. Slektsarvingene (andre og tredje arvegangsklasse) er automatiske arvinger, hvis du ikke etterlater deg ektefelle eller livsarvinger. Dersom du ikke har arvinger i henhold til arveloven og ikke har opprettet et testament, arver staten, gjennom et fond som deler ut penger til frivillige organisasjoner og deres arbeid for barn og unge, alt du etterlater deg.

Den delen som overstiger pliktdelsarven og gjenlevende ektefelles minstearv på 4 eller 6 G kan fordeles fritt gjennom et testament. Du kan velge å gi til slektninger, venner og allmennyttige formål.

Hos par hvor en eller begge har barn som ikke er parets felles barn, betegnes disse barna som særkullsbarn. Når særkullsbarnas mor eller far faller bort, har de arverett etter sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre på lik linje med parets felles barn.

Testament mal

Her er noen forslag til oppsett av testament, de kan lastes ned og tilpasses situasjonen:

• Testament
• Testament – med livsarvinger
• Testament – ingen livsarvinger