Noen ganger er det umulig å se en serie uten å bli berørt. NRK-serien «Kåss går det?» er en av dem.
Til nå har det kun kommet ut én episode, men det den viser er hjerteskjærende – og heldigvis også hjertevarmt.
Serien følger komiker Else Kåss Furuseth i hennes forsøk på å forstå ensomhet, eller som hun selv kaller det: «Verdens vondeste, og kanskje mest mystiske følelse».
Det gjør hun blant annet gjennom intervjuer med eksperter på feltet, samtaler med folk på gata, humoristiske sketsjer og møter med mennesker som selv kjenner ensomheten på kroppen. Samtlige av innslagene fungerer godt, men særlig sistnevnte gjør sterkt inntrykk.
Man får rett og slett fysisk vondt når man hører uføretrygdede Bård (64) gråtkvalt fortelle at han «føler seg så innmari alene når han kommer hjem».
Eller 21 år gamle Emma, som forteller at hun ikke husker sist hun hadde venninner på besøk.
For ikke å snakke om den joviale sørlendingen Øystein, som beskriver ensomheten som en slags «skilsmisse med flokken». Han forteller om hvor vondt det er å ikke få berøring. Ingen som gir ham en klem. Eller spør ham om noe så enkelt som hva han skal ha til middag.
Det gjør vondt å høre alle disse historiene. Og sånn bør det kanskje være.
Men heldigvis kommer det også noen lysglimt i den tettpakkede episoden, som varer i bare 26 minutter. Vi blir med Else på besøk til frivilligsentralen og får et innblikk i hvordan de jobber med å forebygge ensomhet. Blant annet får vi høre at en av de beste måtene å hindre ensomhet på, er gjennom å bli frivillig og hjelpe andre.
Det er i grunn vakkert at det kan være sånn.
Vi kunne sagt mye mer om denne episoden, men vil heller avslutte med å takke NRK, menneskene som har delt historiene sine, og Else Kåss Furuseth for en sterk og viktig episode.
Dette var sårt, vakkert og viktig på én og samme tid.
