Hva gjør vi med «Skam»?
Halldis Bjerkvik Volle

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.

Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)

Å sitte på avstand, kanskje se en trailer eller et klipp, gir et skjevt bilde av serien og fenomenet «Skam» på NRK. Det gjør det enkelt å riste på hodet over «dagens ungdom», men hva hjelper det?

Jeg har sett alle episodene. Så langt har over 400.000 i snitt sett hver episode av sesong 2. Rundt regnet er det i underkant av 300.000 personer i alderen 16-19 år i Norge (SSB), og selv om «Skam» har eldre seere tror jeg det er trygt å si at de fleste i målgruppen får med seg serien.

Mange har diskutert hvor virkelighetsnær serien egentlig er. Et halvt år med research, blant annet dybdeintervju med ungdommer i alderen 15-19 år, danner bakgrunnen for «Skam». I et intervju i Aftenposten forteller unge jenter om at de kjenner seg igjen og at de er glad for at foreldrene også følger med:

– Serien gjør jo at foreldrene våre ser hva vi gjør, sier Hedda Kjølnerød Kristoffersen (15).

Azora Reinholt (16) forteller til Aftenposten at ikke alle tenåringer er som karakterene i «Skam», men at det er realistiske situasjoner i bunnen, selv om det er urealistisk og overdrevent.

På tross av at livet på Oslo vest med russebusser, slåssing og festing ikke er like gjenkjennelig for alle unge på forskjellige steder i Norge, tar serien likevel opp universelle tema.

Overgrep er ett av temaene. Kripos roste «Skam» for å gi unge jenter drahjelp i møte med ubehagelige opplevelser som de er usikre på om de kan anmelde. Langt fra alle voldtekter blir anmeldt og det sier noe om den mørke siden ved å være ung jente i dag.

Det er mye som kan diskuteres ut fra «Skam», men P3 gir uttrykk for omsorg for målgruppen i arbeidet med serien. Selve valget av navn er det mange som har stusset over, men ifølge manusforfatter og regissør Julie Andem er det ungdommene som var på audition til serien som selv har valgt og stemt frem navnet «Skam».

Å se hele serien har vært krevende, spesielt fordi ungdommene er helt overlatt til seg selv i vonde situasjoner. Samtidig er det mye som er positivt i serien. Målet med denne kommentaren er ikke å ta stilling til om Ungdom & Medier anbefaler eller ikke anbefaler serien, men å ta på alvor at de aller fleste ungdommene ser «Skam». NRK har gitt serien 12 års aldersgrense selv om målgruppen er 16 år gamle jenter. Jeg skulle ønske NRK var tydeligere på merking av aldersgrense satt i sammenheng med alderen for målgruppen, selv om det er umulig å kontrollere alder på seerne når serien er tilgjengelig på nett. Det er der voksne ikke må lukke øynene og interessere seg for hva barn og unge møter på nett.

Så langt i serien ser det ut som en slags mening med livet er knyttet til gode relasjoner, både når det gjelder venninner og kjærester. Samtidig erfarer ungdommene at relasjoner ofte går i oppløsning. Her treffer «Skam» en nerve. I en scene mot slutten av episode 10 virker det som forholdet mellom hovedpersonen Noora og kjæresten William er over. William ombestemmer seg likevel, kommer tilbake og omfavner Noora. Håpet om å bli møtt med kjærlighet og varme i stedet for avvisning ligger dypt i alle mennesker. For kristne ungdomsledere og foreldre gir dette en mulighet til å snakke om evig kjærlighet fra Gud, som er selve opphavet til kjærlighet.

I «Skam» er ungdommene overlatt til seg selv fordi foreldrene er for opptatt eller ikke bryr seg. Jeg vil utfordre til å se nærmere på «Skam» med kjærlighet og omsorg for unge. Og at hoderisting blir byttet ut med kjærlighet i praksis. Det kan for eksempel være å melde seg som natteravn, be eller bidra med annet frivillig arbeid for ungdommer.

Kommentaren kan brukes fritt med kildehenvisning

Ressurser:

Leder- og foreldreguide til sesong 1

Refleksjonsspørsmål til de første episodene av sesong 2

Hvis du ikke har tid til å se hele serien er dette et forslag til utvalgte episoder og scener, med forklaring innimellom, som en kjapp innføring i serien:

Sesong 1

Sesong 1 handler mest om Eva og forholdet til kjæresten Jonas som går i første klasse på videregående i Oslo. Eva er utestengt av venninnegjengen og føler seg alene. Etter hvert blir hun venner med Noora, Vilde, Sana og Chris. Sana, som er muslimsk, er en karakter som er tatt med på bakgrunn av et ønske fra en 17 år gammel jente som ønsket å se en muslimsk jente som ikke fremstår som undertrykt.

Episode 1: Spesielt begynnelsen er viktig å få med seg. Her vises en ungdomsgenerasjon som på mange måter er privilegert, men som samtidig smertelig klar over hvor vondt mange andre har det.

Episode 9: Spesielt viktig er scenen der Eva ber om tilgivelse fra den tidligere venninnen Ingrid (fra 13:06).

Episode 10 fra 16:00: Vilde drikker for mye og venninnene tar henne med hjem mens sangen «Deilig er jorden» spilles i bakgrunnen og de ringer 113. Viktig bakgrunnsinformasjon for denne scenen er at Vilde har hatt sex med William, men at han overser henne fullstendig etterpå. Sesong 1 ender med at det blir slutt mellom Eva og Jonas fordi Eva ønsker å finne ut av hvem hun egentlig er på egenhånd.

 

Sesong 2

I denne sesongen er Noora hovedpersonen. Hun har sterke meninger og er uvanlig selvstendig for alderen. En av de kjekkeste gutten på skolen, William, som Vilde hadde sex med i sesong 1, forsøker å få Noora med på date og det blir etter hvert et par.

Episode 1: Sesong 2 går mye mer «rett på» med bilder av festing og fokus på sex.

Episode 4: Venninnegjengen er på hyttetur i Hemsedal og prøver et Ouija-brett. I denne episoden berøres temaet «ånder» uten at det gis noen fullstendig forklaring. 

Episode 9: Noora våkner opp uten å huske hva som har skjedd hos broren til William. Episode 10 fra 29:11: Noora forteller at hun tror hun har blitt voldtatt og venninnegjengen tar henne med til legevakten. Mens venninnene går dit synges «Fagert er landet» av et kor som bakgrunnsmusikk, og det vises bilder av søppel i gatene etter 16.mai-feiringen.

Episode 12: Den siste episoden denne sesongen. Manusarbeidet med sesong 3 er allerede i gang. Noora og William har sex og bestemmer seg for å flytte sammen. 

Her er mikropoesi av Trygve Skaug om at det finnes noe som er enda finere og som er verdt å fremheve:

– Finnes det noe kraftigere å si «Jeg elsker deg» og mene det, sa han.
– Ja. Å si «Jeg vil bli hos deg» og gjennomføre det, sa hun.

Denne saken fra guttogjente.no om temaet er verdt å lese: "Det er verdt å vente med sex" 


Mer å lese

Er det plass til Guds kjærlighet i den offentlige debatten?

Er kristne redd for å heve stemmen eller finnes det gode argumenter for hvorfor kristne ikke løper til debattene? I ukas mediekommentar gir Jarle deg noen argumenter for hvorfor kristne ikke alltid skal ta til orde i debattene.Les mer

Når taushet snakker

Barn og pornografi bør vekke en form for respons. Men tausheten knyttet til dette er skremmende. Jeg tror ikke det er med viten og vilje vi unngår å snakke, men skammen knyttet til pornografi er så sterk at den knebler oss. Les mer

Be for mediene

«Fake news»-trenden er lite tjenlig. Den står i veien for konkret og konstruktiv mediekritikk. Les mer

Gir vi for lite ros til andre mennesker?

Tro & Medier har nylig delt ut Medierosen for 2017 til Salmer til alle tider på NRK. Dette gjør vi fordi det gode i mediene fortjener ros. Mennesker som lager innhold som bygger opp fortjener takk. Det er dessverre altfor lett å glemme.Les mer

Hijab-reaksjonene kan skade evangeliet

Når korset trekkes inn i en debatt preget av fremmedfrykt og muslimhat, har man beveget seg bort fra ham som gav sitt liv på korset. Les mer

Vi har fremdeles en elefant i kirken

Artikler og statistikker om bruk av pornografi blant kristne er utfordrende. Spørsmålet melder seg raskt: Kan dette virkelig stemme?Les mer

Den livsviktige ventingen

I en tid der smarttelefonen alltid er innenfor rekkevidde, klar til å underholde oss, har venting dårlige kår. Og dermed forsvinner også forventningen. Pinsehøytiden kaller oss til å gå en annen vei. Les mer

Vi trenger journalister som forstår kristen tro

I dag var det en ulykke i Bergens mest trafikkerte kryss. Det var en tydelig blindsone-situasjon. Når man ikke ser godt nok etter, eller kjenner til trafikkbildet, kan det oppstå farlige situasjoner. Det bør også journalister ta på alvor i møte med livssynsmangfoldet.Les mer

Derfor blir vi Tro & Medier

Hva vil det si å være en kristen medieorganisasjon i et etterkristent land? Svarene har ført til en styrket misjonsstrategi og endret navn på organisasjonen.Les mer

Vi har en elefant i kirken!  

Pornografi som læringsarena er en katastrofe for noe av det vakreste Gud har ment skulle skje mellom mann og kvinne. Vi har et ansvar ovenfor den kommende generasjonen, vi må se skammen i øynene og snakke om det.Les mer

Selger sjelen for komfort

Vi søker det enkle, det komfortable, til nesten hvilken som helst pris. Hva er egentlig baksiden med at alt skal være enklest mulig? Les mer

Trygghet i et samfunn preget av frykt

Et blikk på nyhetsbildet viser oss et ustabilt vestlig samfunn, i noens øyne på vei mot sammenbrudd. Hva gjør det med oss? Jeg er redd det fører til et samfunn styrt av frykt. For å overleve som samfunn og medmennesker trenger vi å bevege oss i en annen retning.Les mer

Å gjøre Jesus synlig

Jeg leder en organisasjon som ønsker å gjøre Jesus synlig i mediene. Det er ikke et ufarlig oppdrag. Synligheten kan fort vise seg å være en destruktiv venn.Les mer

Styrken i stillhet

Hva skal vi egentlig med stillhet, for ikke å snakke om venting? Les mer

Det aller viktigste i 2017

I møte med 2017 har jeg to ønsker. Disse har en livsforvandlende kraft i seg. Og om kristent mediearbeid preges av dette, vil mennesker komme til tro.Les mer

Evangeliet og Snøfall

«Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Sitatet fra Augustin slår meg idet jeg sitter og ser Snøfall, årets julekalender på NRK. Kan en koselig tv-serie, foreløpig uten referanser til julebudskapet, fortelle oss noe om menneskers dypeste behov? Les mer

Black Friday og takknemlighet

Black Friday er unnagjort, en dag som har utviklet seg til en kjøpefest over flere dager, omsluttet av massiv markedsføring. Hva hadde skjedd om vi hadde tatt oss tid til å reflektere over hva slags torsdag som kommer før denne handlefredagen? Les mer

Pressen trenger en djevelens advokat

«Hva i all verden skjedde nå?» Dette spørsmålet fór gjennom hodet på journalister og politiske kommentatorer morgenen 9.november. Stikk i strid med meningsmålinger, prognoser og politiske analyser, var Trump blitt valgt til president. Hvordan kunne de unngå å se at det kunne skje? Og kan pressen i Norge lære noe av dette?Les mer

Et møte ved Kristi kors

Det er vondt å se hvordan situasjonen rundt Visjon Norge har utviklet seg i etterkant av programmet «Pengepredikanten». Finnes det en god vei ut av krisen? Les mer

Ser barna mine for mye på tv?

Kan det være at den største utfordringen ikke er hvor mye barna ser på tv, men hva de sitter igjen med?Les mer

Bør menigheten vår være på Facebook?

Dette spørsmålet dukker opp fra tid til annen og er viktig å ta stilling til. Her er fire konkrete punkter vi vil råde dere til å tenke gjennom.Les mer

Smittende tro i beste sendetid

«Sekularisering; et vinn eller forsvinn for norsk misjon?» Spørsmålet ble stilt på misjonskonferansen LINK, og avslutningen av konferansen gav et befriende svar på spørsmålet.Les mer

Det kommer frihet

«Når vanlige norske barn får sitt første møte med sex gjennom nettporno, har de voksne sviktet. Det er ubehagelig å tenke på», skrev Morgenbladet på lederplass 26.august. Det er på tide med handling for å bringe frihet, gjenopprettelse og helbredelse til mennesker.Les mer

Pappa og begeistret Pokémon Go-spiller

Nå har jeg spilt Pokémon Go i et par uker. Og jeg må innrømme at jeg – med begrenset interesse for spill – er begeistret. Men hva om spillet inneholder okkulte symboler? Les mer

Hva vil regjeringen med en allmennkringkaster?

TV 2s nei til å søke på avtalen om kommersiell allmennkringasting åpner opp for å finne tilbake til forståelsen av hva det innebærer å være en allmennkringkaster. Livssyn bør være en helt naturlig del av dette oppdraget. Les mer

Bill.mrk. «Mann 40»

I vinter opplevde jeg at det begynte å komme inn venneforespørsler på Facebook fra unge, pene og gjerne lettkledde kvinner. Jeg forstod raskt at profilene var falske, men lurte på hva som hadde forårsaket denne plutselige tilstrømningen. Så gikk det opp for meg: Jeg hadde fylt 40. Les mer

Hva tror journalisten på?

Journalistenes storting er rødt. Slik det har vært hver gang medieundersøkelsen har blitt presentert på Nordiske Mediedager. Men hvordan ville svarene sett ut om de ble spurt om hvilket livssyn de har?Les mer

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?Les mer

Er Facebook en fare for demokratiet?

Jeg vet jeg står i fare for å havne i konspirasjonsteorifellen nå. Men jeg må likevel si at jeg er bekymret for Facebooks innflytelse – eller potensielle innflytelse – på våre holdninger. I verste fall kan gigantselskapet være en fare for ytringsfriheten.Les mer

Takk til VGTV for «Frelst»

Det finnes altfor mange historier om mennesker som har brent seg på troen. Ethvert forsøk på å hjelpe mennesker til å sette ord på sin historie, er viktig. Derfor fortjener Rut Helen Gjævert og VGTV takk for serien «Frelst». Les mer

Kristentroen står og faller på én ting

Opp igjennom historien er det gjort mange forsøk på å utrydde kristentroen. Ingen har lykkes, til tross for at det er én enkelt ting som skal til for å slå beina under hele kristendommen.Les mer

Skjermfri – fordi relasjonene mine fortjener det

Tiden er igjen inne for å ha ei skjermfri uke. Uka skal være et befriende spark bak til å lage flere skjermfrie soner og skjermfrie perioder i livet. Fordi mine tre viktigste relasjoner fortjener det.  Les mer

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?Les mer

Finner mennesker Jesus i debattspaltene?

Fra tid til annen kommer kravet om at kristne må si ifra om ting som er galt. Vi må være tydeligere i mediene, i avisspaltene og i debattprogrammene. For noen år siden var jeg helt enig i det. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Les mer

Vil mennesker møte Jesus i mediene i 2016?

Fra tid til annen bør alle kristne virksomheter spørre seg selv hvorfor de eksisterer og hvorfor de gjør det de gjør. Den øvelsen kan være både spennende, avslørende, ubehagelig og inspirerende.  Les mer

Misjon i et etterkristent land

Hvordan skal vi som kristne forholde oss til samfunnet i et etterkristent land? Ja, for vi er det. Etterkristent. Les mer

Immanuel, håpet for en verden i kaos

Finnes det noe håp for verden i dag? Nyhetsbildet i mediene kan få det ubehagelige spørsmålet til å melde seg. Er vi overgitt til oss selv i en tilsynelatende håpløs oppgave med å skape mening i en verden i krise? Mediebudskapet kan gi næring til frykt, uro og angst, ikke minst i møte med både klimakrise og terrorfrykt.Les mer

Kroppspress, Harald Eia og sunne valg

Harald Eia klikker når han hører snakk om kroppspress. Han hevder at det har skjedd en utvikling fra å snakke om kroppsideal til nå å snakke om kroppspress. Og problemet kommer i følge Eia av at vi er blitt for empatiske, at vi tar for mye hensyn «til den 20 % av befolkningen som er de mest sårbare og nevrotiske blant oss». Les mer

La oss rive ned båsene

Typisk media, sier vi noen ganger, særlig de gangene vi får servert noe vi ikke liker. Aller helst serverer vi selv kommentaren med en spydig snert. Å omtale media så unyansert, er minst like typisk. Les mer

Det er for lite kjærlighet i verden

Jarle Haugland skriver om krig og fred og flyktninger og sånn. Les mer

Blikkene som forsvant

Noen har stjålet blikkene våre. Uten at vi har merket det. Den ene dagen så vi inn i hverandres øyne. Den neste dagen var både blikk og tanker rettet mot skjermen. Bort fra hverandre. Les mer

Jo, ytringsfriheten trenger et "men", Hanne!

Det er krevende å balansere mellom en uforbeholden kamp for ytringsfrihet og en diskusjon om hvordan friheten forvaltes best. Om vi tar en av disse for gitt, er veien kort til at den siden forsvinner. Og det frie samfunnet blir skadelidende.Les mer

Når følelsene løper løpsk

Jeg undres stadig over min evne til å la meg begeistre, frustrere og berøre. En setning eller et bilde er nok til å sette sterke følelser i sving.Les mer

Den fraværende gråten

Noen ganger har jeg bare lyst til å sitte stille i båten og vente til stormen går over. Slik har jeg det nå. Skal jeg skrive noe om 22.juli-terroren og Guds rolle i denne?Les mer

Er kristne feige?

Er kristne som ikke går inn i den offentlige debatten feige? Eller finnes det grunner for å holde seg borte fra den?Les mer

Hvorfor er ikke sommerstevnene i mediene?

«De skriver ikke et ord om vårt kristne sommerstevne! Men den lille musikkfestivalen i nabobyen, som bare samler en brøkdel av hva vårt stevne gjør, det får god mediedekning», uttales det i frustrasjon – og noen får bekreftet sitt inntrykk av en kristendomsfiendtlig presse. Det fører lite godt med seg. Da er det bedre å bruke energien som ligger i frustrasjonen og omskape den til klokskap og kreativitet.Les mer

Hvorfor er kroppen så viktig?

Også i år handler mange mediesaker om «sommerkroppen». Hvorfor kjemper unge så hardt for å se best mulig ut? Les mer

Et pappaopprør mot kroppspresset

«Du er ikke god nok.» Kroppspresset i mediene er enormt – ikke minst mot unge jenter. Retusjerte modeller lyser mot dem og hvisker sitt forførende budskap inn i hjertet. «Du mangler noe for å være lykkelig. Kroppen din må være tynnere. Du må være mer sexy. Pass på å ha sommerkroppen i orden! Lykken finnes i en perfekt kropp.» Og hjertet lokkes til å tro løgnen. Les mer

Kampen om tiden og sjelen

«Vi er i konkurranse om menneskers tid», sa Naja Nielsen fra Danmarks Radio under Nordiske Mediedager. Og i en konkurranse er det alltid tapere. Om du ikke er våken, kan det bli deg.Les mer

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå. Les mer

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.Les mer

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går. Les mer

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?Les mer

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det? Les mer

Å være krenket eller ikke være krenket

«Hva er edel ferd?» spør Hamlet i Shakespeares kjente tragedie. Kunne debatten rundt «Trygdekontoret», pornosketsj og Kari Jaquesson fått en annen dybde om man hadde startet med dette spørsmålet? Les mer

Å svømme mot mediestrømmen

Er det mulig å klare seg ei uke uten tv og internett? Etter tre dager uten tv ble jeg overrasket.Les mer

Tør du å være tilstede? Ta en skjermfri uke!

Vi ser, men ser ikke; hører, men hører ikke. For tankene er i den digitale verden. Les mer

Kjemper mot seg selv

Jeg gruer meg til treåringen ikke lenger bare er seg selv. Til hun ser i speilet med et misfornøyd uttrykk. Snart slipper hånda hennes taket. Hva møter hun da?Les mer

Den som lytter, fortjener å bli hørt

«Når du snakker, repeterer du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt», har Dalai Lama sagt. I tillegg trenger vi å lytte for å kunne gi mennesker svarene de dypest sett trenger. Men er vi kristne for opptatt med å forsvare oss til at vi har tid til å lytte? Les mer

"Religiøse folk er litt enkle, da"

Det er på høy tid å ta et oppgjør med egne fordommer og ta religiøsitet mer alvorlig. Spesielt i pressen.Les mer

Bønn i stedet for demonstrasjon

«Tidligere stod kristne og feminister sammen i kampen mot porno. I dag er det bare kvinnegruppa Ottar som demonstrerer mot Fifty Shades of Grey.» Dette skrev Dagen på forsiden 12.februar og skapte med det et inntrykk av at vi kristne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting. Les mer

Hva er problemet med "Fifty Shades of Grey"?

Det har vært mye oppstyr og mediedekning på grunn av filmen "Fifty Shades of Grey". – Det er i bunn og grunn en kjærlighetshistorie, med uvanlig sex, sier E.L. James, forfatteren av bøkene som filmen er basert på. Les mer

Morgenandakten – med eller uten Jesus?

Er det egentlig vi i kirken, og ikke NRK, som må under lupen når vi får en uke med morgenandakter uten kristen forkynnelse? Les mer

Tid for digital selvransakelse

Hva er egentlig problemet med å bruke smarttelefonen til alle døgnets tider? Les mer

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger? Les mer

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt? Les mer

Å kritisere ikke-troende for manglende forkynnelse

Hvordan skal vi kristne forholde oss til en julefeiring som handler mindre og mindre om Jesu fødsel? Les mer

Mellom korsnekt og "Fylla"

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon. Les mer

Et skjermfritt møte med Livet

I skrivende stund er jeg litt over halvveis i min skjermfrie uke. Og jeg må innrømme at det er mer krevende enn jeg hadde forventet. Men jeg er overbevist om at det er verdt det.Les mer

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss? Les mer