Av Jarle Haugland
Nylig annonserte Meta-sjef Mark Zuckerberg flere endringer på deres plattformer, Facebook, Instagram og Threads. En av endringene er at de skal bytte ut faktasjekk med såkalte «community notes», et slags kommentarfelt der andre brukere kan korrigere innlegg. En annen viktig endring er at man gjør «sensurgarnet» mindre finmasket, der Zuckerberg selv nevner innvandring og kjønn som to tema der man har vært for strenge i sensuren frem til nå. Han hevder at dette er tiltak som skal bidra til å styrke ytringsfriheten.
Endringene har skapt reaksjoner. Blant annet sier fredsprisvinner Maria Ressa at det er helt galt å hevde at dette handler om ytringsfrihet. «Bare hvis du er drevet av profitt, kan du påstå det. Bare hvis du ønsker deg makt og penger, kan du påstå det,» sier hun til nyhetsbyrået AFP, melder Nettavisen.
Også kulturminister Lubna Jaffery reagerer og omtaler i et intervju med Klassekampen endringene som veldig alvorlige. Hun lover å gi Meta hard kamp dersom endringene kommer til Norge.
Hva skal vi tenke om dette? Selv om dette i første omgang rulles ut i USA, er det å forvente at dette også vil komme til Europa etter hvert. Og det forteller oss noe om hvordan Meta ønsker å bidra til å forme det offentlige ordskiftet.
Jeg tror vi må sortere litt her. Den ene endringen er fjerning av faktasjekk og innføring av «community notes». Denne fremstår problematisk, med tanke på hvor lett desinformasjon har en tendens til å spre seg. På et globalt plan har dette trolig blitt brukt som et politisk verktøy; blant annet hevdet amerikansk etterretning i fjor at Russland har spredt en falsk valgvideo for å påvirke valget i USA. Russland, på sin side, benekter dette. Det er utopi å tro at et kommentarfelt vil kunne grave like dypt som kompetente faktasjekkere vil gjøre.
I tillegg er det en rekke andre aktører, kommersielle, livssynsaktører eller andre, som vil kunne dra fordel av å spre desinformasjon for å prege menneskers holdninger og handlinger.
Men er ikke faktasjekkere også preget av politiske eller andre verdistandpunkt, slik Zuckerberg hevder? Jo, det kan skje, men da må man ha verktøy for å ettergå deres påstander, ikke bare sette dem på sidelinjen og la desinformasjonen få tilnærmet fritt leide.
Den andre viktige endringen er at de vil tillate flere ytringer som frem til nå har vært underlagt restriksjoner på plattformen. Zuckerberg sier i en video på Instagram at for mange uskyldige har blitt rammet av Metas ønske om å stoppe uønskede innlegg. Det er lettere å være positiv til en slik endring, om enn avventende. Også Tro & Medier har opplevd å bli rammet av Metas sensur, som oftest av noe uforståelige grunner. Hvis vi ser på Metas plattformer som et slags «offentlig, digitalt torg» der meningsutveksling foregår, vil vi også måtte gi rom for meninger vi ikke liker.
Den store utfordringen vil være bruken av algoritmer, som gjør at mennesker får opp innlegg tilpasset deres interesser. Det bidrar til å utvikle såkalte «ekkokamre» der folk lytter og snakker til dem de er enige med. Dermed er det ikke sikkert Metas endringer bidrar til et åpnere ordskifte. Det kan like gjerne bidra til mer polariserte ekkokamre og mindre forståelse for andres ståsted.
Hvordan kan vi som mediebrukere forholde oss til dette, dersom endringene blir innført her?
Tre enkle råd:
Ikke ta påstander som deles i sosiale medier for god fisk. Vær en faktasjekker som undersøker sannhetsinnhold før du gjør deg opp en mening eller deler innlegget videre.
Bruk flere arenaer enn sosiale medier som kilde til nyhetsoppdatering. Les jevnlig i redaktørstyrte medier i Norge, gjerne fra ulike spekter av det politiske landskapet.
Delta i samtaler i sosiale medier med mennesker du er uenig med, men med en holdning og tone som gjenspeiler Jesus: elsk, lytt, forstå og snakk. I den rekkefølgen.
Slik kan du gjøre ditt for at Metas plattformer kan være en god arena for meningsutveksling og demokratibygging i fremtiden.
