Hva tror journalisten på?
Journalistenes storting er rødt. Slik det har vært hver gang medieundersøkelsen har blitt presentert på Nordiske Mediedager. Men hvordan ville svarene sett ut om de ble spurt om hvilket livssyn de har?
Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
Nordiske Mediedager har siden 1999 gjennomført Medieundersøkelsen, en omfattende opinionsundersøkelse for mediesektoren. Her avdekkes blant annet publikums tillit til mediene, hvordan journalister og redaktører seg på seg selv og sitt arbeid – og hvordan de ville stemt om det var stortingsvalg i dag. Også i år ville det blitt flertall for Ap, SV og Rødt om bare journalistene fikk stemme. For redaktørene er bildet litt mer nyansert.
Men en ting er hva journalistene stemmer. En annen ting er i hvor stor grad dette påvirker journalistikken. Dette er en diskusjon som fortløpende må holdes varm, for når ikke journaliststanden gjenspeiler den politiske bredden blant befolkningen, må vi forvente at de forstår den og tilstreber en dekning som gjenspeiler samfunnet vårt.
I den sammenhengen er Medieundersøkelsen viktig. For journalister har politiske meninger, og faren for at dette påvirker journalistikken er størst der det ikke er åpenhet om dette. Åpenhet om ståsted er ikke et klarsignal til å kjøre egen agenda i journalistikken. Tvert imot. Det ansvarliggjør journalistene til å ikke ha en uryddig slagside som bekrefter egne politiske syn. Og det avdekker hvilke kompetansebehov en redaksjon har. Om redaksjonslokalet er politisk rødt, krever det at man bruker ekstra ressurser på å forstå andre politiske ståsted.
På samme måte med livssyn. Og da snakker jeg ikke kun om institusjonaliserte, religiøse livssyn. Alle har et livssyn, en måte å tolke og forstå verden på. Dette former deres syn på meningen med livet og hva som er rett og galt, løgn og sannhet.
Når dette blir unndratt offenligheten, står vi i fare for at journalistikken blir mindre uavhengig enn vi liker. For det første kan det skape en blindsone i journalistens egen virkelighetsforståelse, noe som ubevisst påvirker ens arbeid. Og for det andre fører det til at livssyn som fagområde i redaksjonslokalene fortsatt blir nedprioritert. Dette bidrar til at pressen ikke forstår godt nok hvordan livssyn påvirker holdninger og handlinger, og journalistikken blir skadelidende.
«Hvilket livssyn har du?» ble paneldeltakerne spurt under mediedagen «Troens plass i medieyrket», som Familie & Medier arrangerte. Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, uttalte: «Jeg har et forhold til min tro som jeg ikke flyr rundt og snakker så veldig høyt om. Tro er som humor og tannbørster, en strengt personlig ting.»
Det er helt riktig at menneskers livssyn er en personlig ting. Men den er ikke privat. Den påvirker vårt liv i offentligheten, og da må journalister og redaktører gå foran i åpenhet på dette området. Defor håper jeg Medieundersøkelsen 2017 inkluderer spørsmål om journalisters og redaktørers livssyn. Det vil journalistikken – og den offentlige debatten – tjene på.
Kommentaren kan brukes fritt med kildehenvisning
