Mediekommentaren «Hijab-reaksjonene kan skade evangeliet» har skapt engasjement. Jeg har fått noen tilbakemeldinger som gjør at jeg ønsker å følge opp kommentaren med noen presiseringer – og en beklagelse.
Innspill og tilbakemeldinger er noe jeg setter stor pris på. Det er slikt som forhåpentlig gjør en klokere. Og det gir meg også mulighet til å klargjøre noen ting. For kommunikasjon er ikke alltid enkelt, og det er ikke alltid man lykkes på første forsøk.
Et forsøk på en oppsummering i etterkant av hijab-debatten.
1. Jeg mener det er viktig med religionskritikk – ikke minst også mot islamsk ideologi og bruken av hijab. Fra kristent ståsted, mener jeg islamsk lære er vranglære og at muslimer trenger å møte Jesus som sin frelser. For han er eneste veien til Gud. Og fra et samfunnsmessig ståsted, mener jeg deler av islam – både ideologi og utøvelse – representerer en trussel for demokrati, frihet og menneskeverd.
Mitt hovedanliggende i denne saken var ikke å gå inn i denne viktige religionsdebatten. Derfor skrev jeg kun følgende i mediekommentaren: «I et livssynsåpent samfunn bør det drives religionskritikk, gjerne også mot bruken av hijab.» Jeg kunne vært tydeligere og sagt at vi trenger denne kritikken og debatten i landet vårt. Jeg ønsker ikke med kommentaren min å hindre dette. Langt ifra.
2. Jeg mener også det er på plass å stille spørsmål ved NRKs vurderinger. I denne saken velger jeg å fokusere på det prinsipielle valget NRK har tatt, og som jeg mener kan forsvares. Samtidig synes jeg det var unødvendig å nekte Sællmann å ha på seg kors. Og jeg mener også valget av Faten som programleder reiser noen spørsmål som må bli snakket om. Hvem representerer hun? Er det uproblematisk at hun som muslim får en rolle som (indirekte?) politisk påvirker av publikum? Petter Olsen i Sambåndet har en interessant refleksjon om dette: Åpent brev til kringkastingssjefen
I kommentaren skrev jeg: «Det er helt greit – ja, viktig – at det stilles spørsmål ved NRKs vurderinger. NRK er folkets kanal og har et spesielt ansvar for redelighet og balanse.» Mitt anliggende var altså ikke å kritisere alle klagene og kritiske tilbakemeldingene til NRK. Det var absolutt ikke hensikten heller å skjære alle kommentarene over en kam. De jeg ønsker å utfordre, er dem som møter NRK, Faten og muslimer generelt med forakt og hat.
3. Jeg har fått tilbakemelding om at retorikken fra venstresiden er minst like hatefull. Det er ingen tvil om at begge sidene i denne betente debatten bør gå i seg selv og se på holdninger og ordbruk. For forakt og hat er uakseptabelt, uansett hvor det kommer fra. I denne konkrete saken, kom hoveddelen av hatet fra den ene siden. Og igjen er det viktig å understreke at det langt ifra er snakk om alle klagene! Men det er snakk om de av innleggene som er preget av forakt og hat – ja, det er til og med kommet drapstrusler. I 2013 opplevde jeg også at mange av reaksjonene mot korsnekten var svært ufine og preget av hat. Derfor mener jeg det er nødvendig å si ifra.
4. Jeg skrev «nasjonalistisk, hatefull søle». Denne bruken av ordet «nasjonalistisk» er uheldig. Jeg beklager dette, og har her gjort en feilvurdering av innholdet i ordet. For nasjonalistisk er ikke det samme som nasjonalsosialistisk eller nazistisk. Dessverre er jeg ikke alene om å gjøre denne feilen, og det er viktig å bli gjort oppmerksom på vår språkbruk. For jeg tror på nasjonalstaten, at vi er blitt tildelt et ansvar med å forvalte og bygge vårt land. Da er det også viktig å forsvare det mot verdier vi mener bryter ned – og her er deler av islamsk ideologi inkludert. Jeg burde altså ikke brukt ordet «nasjonalistisk» i denne sammenhengen.
Samtidig skal vi som kristne la oss utfordre av Bibelens budskap om å ta oss særskilt av foreldreløse, enker og innvandrere. Andreas Nordlis innlegg «Gud har tre favoritter» er verdt å lese i denne sammenhengen.
5. Kan debatten skade evangeliet? Ja, jeg mener det. Ikke den saklige kritikken, enten mot NRK eller mot islam som ideologi. Men når mennesker formidler hat og forakt – og trekker korset med seg i dette, da kan det gi et vrengebilde av den kristne tro. Uten kjærlighet, har vårt arbeid ingen verdi, jf. 1.Kor 13,1ff. Og når korset blir gjort til et symbol for det norske, da er vi ute på en farlig vei. Ordet om korset forteller om en frelse som når ut på tvers av alle kulturer, nasjoner og sosiale lag. Det peker på Kristus og inviterer alle inn til ham, for å få tilgivelse for synd og evig liv. Det evangeliet ønsker jeg å være med på å holde rent og klart. Forakten jeg møter i denne debatten bidrar til det motsatte.
Ønsker du å gi en gave og bidra til å gjøre Jesus synlig i mediene? Ved å bli Mediepartner i Tro & Medier eller gi en gave på Vipps til 55256, hjelper du oss til å nå lenger.
