Onsdag 11. september møttes Kringkastingsrådet for sitt første høstmøte. Der skulle de blant annet behandle henvendelsene som hadde kommet inn til det rådgivende organet. Vi i Tro & Medier la spesielt merke til én av henvendelsene. I den sto det:
– Hei. Min datter på 5 år ser på NRK Super og har tilgang på programmer som er tilgjengelig for hennes alder. I første episode av «Campingplassen» høres banning i flere av dialogene; jeg hang meg f.eks. opp i «fuck» og «herregud». Jeg trodde NRK prøvde å unngå banneord i programmer for de minste, men er det noe jeg har misforstått her? (Henvendelser til K-rådet 12. september 2024, s. 254).
Vi i Tro & Medier har selv sett episoden og kan bekrefte at de nevnte banneordene ble brukt. Vi har derfor tatt kontakt med NRK Super for å høre hvordan de vurderer språkbruken, og om de har en bevisst holdning til bruk av slike uttrykk i programmer rettet mot barn.
– Trenger å bruke grovt språk/banning for å være troverdige for målgruppen sin
Redaksjonssjef for drama i NRK Super og alder 12-14, Gisle Halvorsen.
Redaksjonssjef for drama i NRK Super og alder 12-14, Gisle Halvorsen, har svart på henvendelsen:
«I NRK Super er vi opptatt av å snakke og formidle godt språk.
I dramaserier kan det derimot være at karakterer trenger å snakke mer muntlig og med sjargong og slang for å bli troverdige for målgruppen sin. Selv om vi også her prøver å unngå banning, kan det dukke opp i noen sammenhenger.
«Campingplassen» har målgruppe 8-11 år. Når vi aldersmerker innholdet vårt i NRK Super, følger vi Medietilsynets retningslinjer. Disse retningslinjene handler om skadelighet, og noe banning regnes ikke som skadelig av Medietilsynet, derfor er «Campingplassen» merket A (tillat for alle).
Dette sagt, ser vi i ettertid at banningen i denne episoden av «Campingplassen» kan framstå som unødvendig og gjerne kunne vært fjernet før publisering,» uttaler Halvorsen i en e-post til Tro & Medier.
Men er det slik at dere i NRK synes dramaseriene i enkelte tilfeller faktisk «trenger» å snakke på den måten, med banning og grovt språk, for å bli troverdige?
– Ja, i noen dramaserier kan det være at karakterer trenger å bruke grovt språk/banning for å være troverdige for målgruppen sin. Noen barn og ungdom snakker mye grovere i virkeligheten enn de gjør i våre serier, og hadde vi hatt et helt «autentisk» språk, ville noen karakterer snakket mye grovere i seriene våre enn de gjør i dag. Vi toner dette veldig ned, men trenger det av og til for at målgruppene skal tro på og kjenne igjen karakterene, sier Halvorsen.
I hvilken grad er dere i NRK bevisste på deres rolle som samfunnspåvirkere? I så fall, hvorfor veier hensynet til troverdig innhold høyere enn hensynet til å ha et godt språk ovenfor barn?
– Vi i NRK er veldig bevisste vår rolle som samfunnspåvirkere. I NRK Super er vi også bevisste på at vi til enhver tid må være aktuelle og oppdaterte på målgruppene våre. Det er ikke slik at troverdighet «trumfer» godt språk; dette er en løpende vurdering vi gjør i vårt innhold, sier redaksjonssjef Halvorsen.
Er det ikke et problem at innhold som «Campingplassen» er ment for målgruppen 8-11 år, men blir merket som «A» (tillat for alle)?
– Vi er forpliktet til å følge Medietilsynets retningslinjer angående hva som er skadelig for målgruppen. Hvis en registrerer seg og logger inn i NRK Super TV med barnets alder, vil et barn på f.eks. tre år bare bli eksponert for innhold ment for sin egen aldersgruppe. En serie som «Campingplassen», som har en høyere målgruppe, vil da ikke komme opp i denne treåringens utvalg. Innholdet merket «A» vil ikke være sperret, men må aktivt søkes opp. Vi ønsker derfor at flest mulig av brukerne våre logger inn i tjenesten slik at de får innhold tilpasset dem, forklarer redaksjonssjefen.
Medietilsynet: – Opp til foreldrene å vurdere
Som nevnt av redaksjonssjef for drama i NRK Super, Gisle Halvorsen, er NRK forpliktet til å følge Medietilsynets retningslinjer. Der står det:
«Pinlige scener, banning og enkeltstående grove ord anses normalt ikke som skadelig for barn og unge etter gjeldende regelverk. Programmer og filmer med gjennomgående grov humor, som for eksempel nedsettende, sarkastisk eller seksualisert språkbruk og/eller innslag med groteske humorelementer, kan derimot virke forstyrrende, støtende og/eller skremmende på barn under 12 år.» (Medietilsynets retningslinjer, s. 10)
Vi har spurt Medietilsynet om hvorfor de ikke regner banning og enkeltstående grove ord som skadelig for barn og unge, og hvorfor slikt språk ikke vektlegges i større grad i deres retningslinjer for aldersklassifisering.
Avdelingsdirektør i Medietilsynet, Hanne Nistad Sekkelsten, har svart på spørsmålene:
Hanne Nistad Sekkelsten, direktør juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet. Foto Medietilsynet
– Retningslinjene våre bygger på bildeprogramloven, som har til formål å beskytte barn mot skadelig innhold. Banning og enkelte grove ord anses normalt ikke som skadelig for barn, men vi skiller mellom skadelighet og egnethet. Det er opp til foreldrene å vurdere hva som er egnet for sine barn, sier Sekkelsten.
Avdelingslederen forklarer at Medietilsynets retningslinjer er basert på det vi vet om barns mediekompetanse i ulike aldersgrupper, og at vurderingen av skadelighet gjøres ut fra en helhetlig vurdering av innholdet:
– Selv om enkelte mener at banning er uegnet for barn, vurderes det ikke som skadelig med mindre språket er gjennomgående grovt eller nedsettende. Mengden og konteksten avgjør om språkbruken påvirker aldersklassifiseringen, forklarer avdelingsdirektøren.
Kommentar fra oss i Tro & Medier: – NRK Super bør bidra til et positivt språk!
Vi i Tro & Medier får ofte henvendelser fra lærere som fortviler over den negative språkbruken som preger skolehverdagen. Mange skoler gjør en betydelig innsats for å fjerne banning og nedsettende kommentarer blant elevene, noe vi støtter fullt ut. Derfor oppleves det som uheldig at NRK bidrar til å utfordre dette arbeidet ved å bruke språk som i stedet kan skape avstand og misforståelser, fremfor å bygge opp under respekt og forståelse.
Dette er spesielt bekymringsfullt når det gjelder NRK Super, som er rettet mot de yngste, mest sårbare seerne – barna. Som premissleverandør for barneinnhold har NRK et stort ansvar for å forme holdninger og atferd. Språket barn møter på skjermen kan lett overføres til deres egen hverdag, og når banning stadig dukker opp på TV, kan det bidra til økt bruk av negativt språk blant de yngste.
Ifølge pedagogikkprofessor Thomas Nordahl bidrar banning til å skape et utrygt skolemiljø, noe som igjen fører til dårligere læringsresultater. Forskning viser også at et miljø med lite banning og nedsettende språkbruk øker trivselen blant elevene. Elever som trives, lærer bedre, har professor Nordahl tidligere uttalt til NRK. Derfor mener vi at NRKs argument om at karakterer ‘trenger å bruke grovt språk eller banning for å være troverdige for målgruppen’, ikke holder mål.
