Det var en søndags kveld. Jeg hadde hatt et foredrag for mange unge voksne et sted i Norge. I etterkant var jeg stresset og følte meg andpusten. Men hvorfor det? Etter å ha tenkt over opplevelsen, måtte jeg erkjenne at jeg underveis i formidlingen hadde prøvd å lese, tolke og tilfredsstille lytternes tilsynelatende ønsker. Men etter å ha drevet med formidling i mange år, burde jeg vel være forbi det stadiet at jeg søkte lytternes applaus. Jeg var jo der for å betjene dem, ikke for at de skulle bekrefte meg. I etterkant formulerte jeg huskeregelen for meg selv: «Der du har ditt blikk, vil du hente din bekreftelse!» 

Denne formuleringen opplever jeg stadig å være sann i mitt liv, men jeg er overbevist om at det gjelder de fleste av oss – i vårt samfunn og i møte med medieverdenen rundt oss. Det gjelder tenåringsjenten som har oppdatert profilbildet på sosiale medier og våker med sitt blikk over hvor mange likes og kommentarer som tikker inn. Vil hun bli bekreftet eller forkastet? Eller det unge ekteparet som for første gang skal invitere foreldre hjem til seg for julefeiring i sitt nye hjem. Blikket våker over foreldrenes respons, alt fra pynt til pinnekjøtt. Vil de bli bekreftet – litt, mye eller ingenting?  

Eksemplene er endeløse, siden vi alle søker bekreftelse fra hverandre. På samme måte som behovet for mat, drikke, søvn og sol må bli møtt, kommer en ikke unna at vår sjel lengter etter bekreftelse – i dypeste forstand kjærlighet. Dette får tankene til å gå tilbake til sosiologistudiene mine, der vi lærte teorien til George Herbert Mead. Han mente at et barn ikke kjenner seg selv i et vakuum, men blir kjent med seg selv gjennom øynene til de andre. Når vår adferd og ord blir bekreftet, da fortsetter vi med den. Når vi blir sosialt sanksjonert, så avstår vi fra den adferden. Mead påpeker at det er de signifikante andre – reaksjonene til de viktigste personene i vårt liv, som veier tyngst.  

Å søke bekreftelse er dermed uunngåelig, det er noe vi alle trenger. Som en av mine veiledere har lært meg, nemlig at vi henter fort vår bekreftelse fra vår relasjonsverdi ovenfor andre og vår prestasjonsverdi i møte med hva vi får til. I seg selv er ikke dette feil – tvert imot er det til en viss grad nødvendig. Men vi «blander fort kortene» ved at våre relasjoner og prestasjoner får definere vår egenverdi. Da begynner vi å konstruere livet på skjørt fundament. For den ene dagen er du på høyden når fotballkarrieren vinner trofeene, men den dagen kneskaden gjør seg gjeldende, er hele din verdi forduftet som solen i Bergen.  

Dagens unge, som bruker timevis med skjerm hver dag, kan stå i fare for at det er her de signifikante stemmene i livet finnes. Dermed står man i fare for at dette blir arenaen for bekreftelse. Ikke minst de signifikante ideal av skjønnhet, styrke og livsstil som blir presentert gjennom retusjerte influensere som alltid ligger «hakket foran» deg. Din egenverdi blir aldri bekreftet for den du er, med ditt utgangspunkt. Eller for den voksne familiefaren som alltid må løpe gjennom livet, siden den «perfekte karriere» hvor en endelig vil oppnå bekreftelse, alltid virker å være «i morgen».  

Der du har ditt blikk, vil du hente din bekreftelse. I møte med våre barn – måtte vi hjelpe dem enda mer offline, slik at de kan hente sin bekreftelse i virkelig facetime med foreldre, familie og venner som kan bekrefte deres egenverdi. Oss voksne – måtte vi slutte å løpe etter løgnene om at «litt bedre lønn», «litt mer vellykket vennekrets» og «en enda strammere sommerkropp» vil gi oss bekreftelsen vi lengter etter. Måtte vi heller finne det i det vi allerede har, og ikke minst i dem vi allerede har. Dette er et langt bedre og tryggere fundament for vår egenverdi enn flakkende trender og følgere som forsvinner.  

Men likevel tror jeg det finnes et enda tryggere fundament enn selv den beste familie av signifikante andre, nemlig Skaperen selv. I vår verden, ja, selv i en god familie, må vi alle til en viss grad mestre vår identitet, men ved å tro på Jesus får vi motta vår identitet. Her finnes en bekreftelse uavhengig av vår prestasjon, som heller hviler fullt og helt på vår posisjon som et barn av Gud og tilgitt i Jesus Kristus. Her kan du bo trygt, siden bekreftelsen står fast, for alltid! 

Hvor har du ditt blikk?