Fredag 23. august la regjeringen fram et forslag om å utvide abortgrensen fra uke 12 til uke 18. Dette har igjen satt debatten om abort på dagsordenen, med rundt 430 mediesaker publisert den siste uka, ifølge mediearkivet Retriever. Selv om lovforslaget har fått mye oppmerksomhet, er det en annen viktig dimensjon ved diskusjonen som ikke alltid får like mye fokus: hvordan språket vi bruker påvirker debatten.
For å forstå hvordan språket former debatten og påvirker vår oppfatning av abort, har vi snakket med Morten Magelssen, lege, medisinsk etiker og forfatter av Livet og døden: Kristne perspektiver på bioetikk.
Kampen om begrepene
Morten Magelssen (privat)
– Enhver politisk og etisk debatt påvirkes sterkt av ordene som brukes, og ofte vil de to sidene i en debatt foretrekke sine egne begreper. Dette kan resultere i en «kamp om begrepene,» forteller Magelssen til Tro & Medier.
Han mener at valget av ord kan ha stor innvirkning på hvordan abortsaken forstås. For eksempel kan ordvalget gjøre at folk enten stenger ørene eller åpner seg for nye perspektiver.
– Spørsmålet er om begrepene man bruker gjør at folk opplever deg som nøytral eller som om man har en slagside. Gjør begrepene at folk stenger ørene for budskapet ditt, eller kan det være slik at du kommer med et nytt begrep som gjør at folk tenker annerledes? spør Magelssen retorisk.
Vi spør den medisinske etikeren om han kan gå gjennom noen av de mest brukte begrepene i abortdebatten og forklare hvordan de former vår forståelse og diskusjon om emnet. Her er hans innsikt:
– Kan virke tilslørende
La oss starte med begrepene ‘abort’ og ‘svangerskapsavbrudd. Hva tenker du om dem?
– Jeg tror både motstandere og forkjempere i abortdebatten kan finne det akseptabelt å bruke begrepene ‘abort’ og ‘svangerskapsavbrudd’, ettersom disse begrepene er godt innarbeidet slik at det ikke er liten tvil om hva det handler om, sier Magelssen.
Han påpeker imidlertid at disse termene også kan ha sine ulemper, ettersom de kan skjule den virkelige betydningen av prosessen.
– Når man bruker begrepene ‘abort’ og ‘svangerskapsavbrudd,’ kan det være en risiko for at man tilslører at et menneskeliv i fosterstadiet avsluttes, forklarer han og legger til:
– Noen bruker begrepet ‘fosterdrap’ for å understreke det de ser som sterkt moralsk problematisk ved abort. Men dette kan oppleves som urimelig eller opprørende for de som har et annet syn.
Selvbestemt abort: kun en refleksjon av moderne verdier?
Hvordan tenker du begrepene «selvbestemt abort» og «fri abort» påvirker debatten?
– Begrepet ‘selvbestemt’ har en veldig positiv klang i vår tid, hvor vi verdsetter individuell frihet. Når du sier selvbestemt gir du et inntrykk av at personen som bestemmer er den eneste som betyr noe i dette spørsmålet, så det kan stå i fare for å usynliggjøre fosteret, forklarer han, og trekker frem et resonnement som ble lagt frem av professor i jus, Aslak Syse på 90-tallet:
– I sin bok om abortloven mente Aslak Syse at ‘selvbestemt abort’ kan være tilslørende fordi det ikke får frem at det er en annen part enn kvinnen i abortspørsmålet. Syse argumenterte for at ‘kvinnebestemt abort’ ville vært mer presist, forteller etikeren.
Når det gjelder ‘fri abort,’ påpeker Magelssen at dette begrepet også bærer positive konnotasjoner.
– ‘Fri abort’ knytter seg til verdier som personlig frihet og selvbestemmelse. Dette gir en positiv «spinn» til selvbestemt abort, men det kan akkurat som med begrepet selvbestemt abort overskygge andre viktige perspektiver, sier han.
«Tvillingabort» eller «Fosterantallsreduksjon»?
To begreper som ofte diskuteres i forbindelse med flerlingesvangerskap er «tvillingabort» og «fosterantallsreduksjon.» Magelssen forklarer at disse refererer til en prosedyre hvor livet til ett eller flere av fostrene avsluttes.
– For eksempel, i tilfeller med firlinger, noe som er svært sjelden, mener noen leger at det er aktuelt å avslutte livet til to av de fire fostrene for å gi de gjenværende bedre muligheter for overlevelse og utvikling, forklarer Magelssen.
Han understreker at «tvillingabort» er et retorisk sterkt begrep som kan fremheve alvoret i inngrepet, men at det medfører to hovedutfordringer.
– For det første kan «tvillingabort» være misvisende fordi det ikke nødvendigvis gjelder kun tvillinger; det kan også omfatte trillinger eller firlinger. For det andre er begrepet upresist fordi det kan misforstås som at begge fostrene i et tvillingpar blir abortert, mens det egentlig er å avslutte livet til bare ett av fostrene, forklarer han. Derfor mener han at «fosterantallsreduksjon» er et mer presist begrep.
Han erkjenner imidlertid at «fosterantallsreduksjon» også har sine utfordringer.
– Dette er en prosedyre som helt konkret er rettet mot å avslutte et liv. Når man kaller det «fosterantallsreduksjon,» kan det virke tilslørende, som å si «jeg tok ikke liv, jeg bare reduserte antallet.»
Sorteringssamfunn: provokasjon eller faktum?
I en kronikk i VG for noen år siden gikk Anne Holt hardt ut mot begrepet «sorteringssamfunn». Hva tenker du om å bruke en sånn formulering?
– Begrepet ‘sorteringssamfunn’ er et sterkt retorisk uttrykk som kan fremkalle bilder av et samfunn som systematisk vurderer liv som mer eller mindre verdifulle. Det maner fram en beskrivelse av et samfunn som har innført et system hvor noen liv anses som ‘ikke gode nok’ eller ‘ikke verdige nok’ til å leve videre, forklarer etikeren.
Som professor i medisinsk etikk prøver Magelssen å bruke nøytrale begreper for å være samlende snarere enn splittende.
– Selv når jeg argumenterer for mitt eget syn, prøver jeg å bruke termer som flest mulig kan akseptere, sier han. Magelssen erkjenner at «sorteringssamfunn» kan være en treffende beskrivelse av samfunn som tilbyr omfattende fosterdiagnostikk, men han foretrekker å beskrive problemene mer konkret.
– Personlig vil jeg heller bruke flere ord for å beskrive mer presist hva jeg mener er galt enn å bruke et slagord som sorteringssamfunn, forklarer han.
Celleklump eller menneskeliv?
Hva tenker du om formuleringen at det å ta abort er det samme som å fjerne en «celleklump»?
– Det er et veldig ladet begrep hvor man prøver å redusere det moralske alvoret i en abort. Mitt inntrykk er at det er mye mindre bruk av slike termer blant seriøse debattanter nå enn det var på 70-tallet under kampen for selvbestemt abort, forklarer han.
Han understreker at vår økte naturvitenskapelige kunnskap gjør det klart at det ikke er presist å beskrive fosteret som en «celleklump.»
– Fra starten er det en egen organisme med DNA som inneholder oppskriften for videre utvikling i retning av et voksent menneske. Derfor er det veldig misvisende å kalle det en celleklump. Alternativt kan man si at både du og jeg er celleklumper, sier Magelssen.
Pro-life og Pro-choice: Begrepene som deler USA
Når man diskuterer hvordan begrepene brukes i abortdebatten, kan det være nyttig å se på hvordan begrepene brukes i andre land. Magelssen nevner USA som et eksempel på et land hvor begrepsbruken har hatt stor innflytelse på den offentlige samtalen.
– I USA benyttes begrepene ‘Pro-life’ og ‘Pro-choice’ for å beskrive de to hovedposisjonene i abortdebatten, hvor ‘Pro-life’ brukes av dem som er kritiske til abort, mens ‘Pro-choice’ brukes av dem som støtter en liberal tilgang til abort. Disse begrepene bærer begge med seg en positiv spinn og brukes strategisk for å påvirke hvordan debatten oppfattes, forklarer Magelssen.
Han påpeker at både ‘Pro-life’ og ‘Pro-choice’ kan være omstridte og at de ofte blir brukt til å kritisere motstandernes synspunkter.
– Dette er et tydelig eksempel på hvordan egne begreper benyttes for å kritisere motstandernes terminologi og dermed forsøke å forme debatten, sier han.
Hvordan forholde seg til begrepene i abortdebatten
Etter å ha gått gjennom flere av de mest sentrale begrepene i abortdebatten, reises spørsmålet: Hvordan bør kristne forholde seg til disse begrepene i abortdebatten?
Magelssen tenker seg litt om, før han svarer:
– Begrepene du bruker bør reflektere hva du ønsker å oppnå og hvilket publikum du snakker til. Hvis du taler til et bredt publikum og ønsker å nå ut til flest mulig, kan det være klokt å bruke mer nøytrale og allment aksepterte begreper. Men hvis du har en bestemt agenda og ønsker å framheve et bestemt syn, kan det være retorisk kraftfullt å bruke mer ladede begreper, forklarer han.
Likevel påpeker han at det ikke alltid er nødvendig å bruke sterke eller provoserende termer.
– Du trenger ikke bruke hardtslående begreper som noen kan bli provosert av. I stedet kan du bruke en mer nyansert fremstilling og argumentere grundigere for ditt eget syn. For eksempel, i stedet for å si at «abort tar livet av et barn», vil jeg heller forklare og begrunne at et foster er et individ av menneskearten som vi har gode grunner til å tillegge menneskeverd, sier Magelssen.
