Pastor og forfatter Torbjørg Oline Nyli er sikker på at Paulus ville reagert på vår mobilbruk om han skrev brev til menighetene i dag.
-Jeg tror han ville sagt noe slikt: Hvordan tillot dere denne dingsen å overta så mye plass i livene deres? Dere skulle jo ikke skikke dere lik denne verden, men dere er like hekta som alle andre!
Mediepanikk eller kyndig varsko
Skepsis og kritikk mot ny medieteknologi er ikke noe nytt. Da kinoen gjorde sitt inntog var man bekymret for moralsk forfall og hvordan det nye kulturmediet kunne påvirke borgerne. Fenomenet beskrives i forskningen som mediepanikk. Smarttelefonen og nye digitale dingser er intet unntak. Pastor i Ytre Randesund Misjonskirke er likevel ikke redd for å rope et høyt varsko og mener det er gode grunner til å gjøre nettopp det.
-Advarslene fra bransjen selv er en god grunn, sier Nyli.
Hun viser til uttalelser fra nå avdøde Apple-gründer Steve Jobs og andre teknologi- og app-utviklere som ofte har svært restriktiv bruk av digitale nyvinninger og skjermtid for egne barn. Hun viser også til lege og psykiater Andreas Nydal som har forfattet boken Kakofonen – pålogget, men frakoblet. Han skriver om hvordan skjermbruken har tatt mer og mer over vår tid og konsekvensen av det. Men kanskje viktigst for mammaen, forfatteren og pastoren er å se på oss selv.
-Jeg mener det er blitt en avhengighet. Hånden, som uten å tenke seg om, søker etter mobilen så fort det er pause. Skrollingen som egentlig etterlater oss tomme og noen timer fattigere.
Mister hellige øyeblikk
Pastor Torbjørg Oline Nyli rammes selv av sitt varsko. Ikke minst når hun oppfordrer menigheten til å gi kollekt med vipps.
-Det handler ikke om at nyvinninger er feil, men hvordan vi bruker dem, påpeker Nyli.
Bibelen i lomma, gode taler, podkaster, muligheter for evangelisering, alt dette synes også Nyli er bra, men hun er likevel bekymret for de negative effektene, både hos barn og voksne. Hun mener konsekvensene for barna er større, men tror nok higet etter skjermen er ganske lik både for voksne og barn.
– Vi balanserer, men ikke godt nok, tror jeg. Jeg er bekymret for barna også fordi de uendelige mengder inntrykk telefonen gir, står i veien for å erfare stillhet. Stillhet er nødvendig for å erfare tro og for å kjenne seg selv, ifølge Nyli.
Når det gjelder voksne, er Torbjørg Oline bekymret for at vi risikerer å miste hellige øyeblikk i vår skrolling.
-Det kan være at jeg stirret i en skjerm mens en gudgitt samtale gikk meg hus forbi, eller at jeg gikk glipp av en ferdiglagt gjerning. Det er også en sjanse for at jeg mistet den skjøre muligheten til stillhet med Gud fordi jeg lot mobilen ta plassen, sier hun ettertenksomt.
Torbjørg Oline Nyli sier at de som familie rammes av dette selv. Likevel, et viktig grep har de gjort.
–Vi har vært bevisste fra våre barn var små og har klart å utsette den digitale verdenen noe.
Samtidig forstår hun at ingen familier er like og at mange har krevende situasjoner hvor den digitale pausen kan oppleves som en velsignelse. Nyli minner likevel om at den eldre generasjonen ikke hadde den digitale utveien da deres barn var små.
-Vi kan også finne andre utveier, tror jeg.
Tro krever tilstedeværelse
Torbjørg Oline Nyli er selv forfatter og har skrevet boken “Åndelige foreldre” som handler om behovet for voksne som kan trygge, rettlede eller bare være tilstede. Et oppdrag som er minst like viktig i vår digitale verden, mener hun.
-Jeg tror vi må hjelpe barn og unge til skjermfrihet fordi tro vokser best når det gis rom for erfaringer som krever tilstedeværelse. Vi trenger arenaer hvor vi møter blikk og erfarer Gud sammen, sier pastoren.
I tematikken om digitale vaner og uvaner har hun også fått mye inspirasjon av pastor og forfatter John Mark Comer til hva man praktisk kan gjøre for å endre noen av de digitale uvanene.
– Gjør telefonen til en fasttelefon i den forstand at du har en fast plass i huset og fysisk må reise deg for å bruke den. Ikke begynn dagen med telefonen, la den ligge. Ta tilbake pausene, på bussen og på venterommet, er noen av forslagene.
Selv ønsker hun ikke å fremstå med hevet pekefinger mot alt vi ikke bør i den digitale verden, men peke på hva Gud har invitert oss til.
-Han lokker oss til noe bedre. I dag er stillheten den største gaven vi kan ta imot. Hjernen vår trenger pauser. Gud har gitt oss noen veldig gode gaver. Fuglekvitter, stillheten, sola.
Nyli legger til at det er viktig å minne hverandre på at Gud møter oss i vår avhengighet.
-Vi har med en nådig Gud å gjøre som vil hjelpe oss, sier hun med varme og engasjement i stemmen, og legger til: Der er trøst og frihet å finne på alle områder, men vi må starte med å innrømme overfor barna at dette faktisk er vanskelig for oss alle.
Digitalfri sone
Torbjørg Oline tror vi trenger en ny Dagfinn Høybråten. Noen som våger å ta noen radikale valg på vår digitale bruk for befolkningens ve og vel. Hun sammenligner det med røykeloven da den kom.
-Det vil nok føre til skrik og skrål, men når vi ser oss tilbake var det det beste som kunne skjedd oss, mener Nyli som tror vi trenger en annen oppdragelse rundt smarttelefonen enn det vi har hatt.
-Vi kan ikke overlate til foreldre å sette disse grensene alene, mener Nyli.
Mammaen og pastoren mener alvor. Hun tror vi trenger en aldersgrense på 16 år for sosiale medier og håper det kommer noen på banen som setter foten ned.
-Vi trenger en raring som våger, en type Johannes i ødemarken som roper, sier hun engasjert.
Besteforeldre har en unik mulighet i denne digitale verden, mener Torbjørg Oline og kommer med en enkel oppfordring.
– La tiden med barnebarna være en digitalfri sone. La skjermene ligge og løft blikket.
Tekst: Tone Dalhaug.
Denne saken ble først publisert i bladet vårt «På Bølgelengde» i 2023 – Abonner gratis her
