Marcus Thomas Vindenes jobber som rådgiver i HeltFri.net, og har mastergrad i slaveri og frigjøring. 

 Kirken og dens vranglære  

Det kan være vanskelig å forstå Bibelens syn på slaveri, spesielt når vi leser at ordet slaveri blir brukt i Bibelen. På den ene siden vet vi at det var kristne som var med å avskaffe slaveriet på 1800-tallet. På den andre siden leser vi om hvordan Gud legger til rette for slaveri for Israel. Så hva sier egentlig Bibelen om slaveri? 

La meg si dette klart og tydelig: Det var overbevisning ut fra Skriften som fikk kirken til å konkludere med at slaveri ikke er en god, gudgitt ordning og måtte avskaffes. Det var ikke erfaringene til slavene som førte til avskaffelsen.   

Slaveri i Det gamle testamentet  

Vi kan lese om to ulike former for slaveri i Det gamle og Det nye testamentet. Vi kan begynne med å se på Det gamle testamentet.   

I konteksten av Det gamle testamentet lærer Gud Israelittene hvordan de skal styre nasjonen, og snakker til et spesifikt folk, til en spesifikk tid, med en spesifikk hensikt, fra Gud til sitt folk. Når vi hører ordet slaveri, tenker vi gjerne på kriminalitet, som tvungen prostitusjon og annet tvangsarbeid. Israelittene kjente godt til hva slaveri var, da de selv hadde vært slaver i Egypt. Men slaveriet som omtales i mosebøkene var ikke en brutalitet, hvor menneskeverdet ble krenket og friheten blir tatt fra en. Dette var faktisk en ordning som var med på å sette mennesker i gjeldsfrihet. Ikke bare i gjeldsfrihet, men de fikk med seg småfe og mer (5. Mos 15,12-14).  

Slaveriet som beskrives til Israel i det gamle testamentet (2. Mos 21) handler om hvordan mennesker skulle tilbakebetale gjeld. Om en lånte penger fra noen i gammeltestamentlig tid, betalte en ikke renter, men en måtte fremdeles betale pengene tilbake (2. Mos 25,35–37). Se for deg at du hadde 3-4 år med dårlig avling. Du ble nødt til å ta opp et større lån, år etter år. Kanskje den eneste måten å komme seg ut av denne gjeldskrisen, var å tilby deg selv og ditt hus sin arbeidskraft, til den du har lånt penger av? 

Dette er slaveriet i Det gamle testamentet. Det var en ordning for å hjelpe mennesker ut av gjeld. Det var satt tydelige rammer på hvordan det skal fungere (2. Mos 21), og hvor «slaven» var like mye verdt som mesteren (Job 31,13-15), og hvor både den som var i gjeld og långiveren hadde rettigheter. Det skulle ikke være noe form for vold (2. Mos 21,20–26). I de ti bud påla Gud slavene å holde helligdagen, sabbaten, med mesteren sin (2. Mos 20,8–11). Det skulle heller ikke ta en livstid å tilbakebetale gjelden, og derfor satt også Gud en tidsramme på det (2. Mos 21,2, og 5. Mos 15,12–14), hvor det også var en større enighet om at hvis det var en mindre gjeld kunne tjenestetiden vare mindre enn 7 år. Det var faktisk ikke lov å drive slavehandel, det var strengt forbudt (2. Mos 21,16). Det måtte være en frivillig handling for å betale ned en gjeld (5. Mos. 15,16 og 2. Mos 21,5–6). 

Det transatlantiske slaveriet, altså det moderne slaveriet, bryter med alle av disse budene Gud ga til israelittene. Slaveriet i Det gamle testamentet var ikke en form for økonomisk vinning eller et maktmisbruk. Det var med på å løfte mennesker ut av fattigdom, ut av gjeld og inn i et nytt liv.  

Slaveri i Det nye testamentet  

Videre i Det nye testamentet er slaveriet blitt mer likt det vi tenker i dag. Israel er under romersk styre og verden er blitt mer globalisert. Samtidig er slaveri et vidt begrep som beskriver mange former for arbeid og tvangsarbeid. Det er vanskelig for oss å forstå i et så individualistisk samfunn som vi lever i nå. Det fantes slaver som jobbet som lærere, artister, arkitekter og andre normale yrker. Men også de grove formene for menneskehandel som prostitusjon, krigsslaver og lignende. Hvordan disse slavene hadde det, da som nå, kom an på hvor godt slavemesteren tok seg av dem.  

Det er forståelig at man kan kritisere Jesus og Paulus i Det nye testamentet slik Skeivt kristent nettverk gjør. Hvorfor snakket de ikke tydeligere om slaveriet i brevene og evangeliene? Hvorfor stod ikke Jesus, Paulus eller Peter frem for sakens skyld? Jo, det står veldig tydelig i et par skriftsteder i det nye testamentet om slaveri, og hvorfor det er feil (1 Tim 1,10 og Åpenbaringen 18,13).  

Igjen må vi lese tekstene i Det nye testamentet i sin helhet og i kontekst. Vi må også huske at tekstene i Det gamle og Det nye testamentet ble grunnlaget for overbevisningen om at slaveri var feil, og resulterte i avskaffelse av slaveriet. Samtidig har Det nye testamentet et budskap om hvordan Guds kraft forandrer mennesket fra innsiden ut, uansett hvilken rolle du har i samfunnet, eller hvem du er (Gal 3,28, Kol 3,11). Til og med Jesus tok på seg skikkelsen av en slave/tjener (Joh 13,12-17). 

Å bygge teologi på menneskelige erfaringer  

Det er en sunnhet i å lytte til menneskelige erfaringer og lære av andre. Kjernen i teologien er at Guds ord står fast og er konstant. Derfor er det ikke menneskers erfaringer som skal styre teologien vår. Det var ikke erfaringene til slavene som bygget teologien til avskaffelsesforkjempere på 1800-tallet, men overbevisning ut fra Skriften. Om det er erfaringene til mennesker eller en gruppe mennesker vi skal velge å lytte til, blir det mange ulike teologiske utfall. Vi som mennesker har jo alle ulike erfaringer, tanker og følelser.  

Om det er menneskelige erfaringer som skal styre vårt bibelsyn, så må vi legge ned disippelskapet. Jesus sa til sine disipler: Om vi ønsker å følge han må vi fornekte oss selv, ta opp vårt kors og følge ham (Matt 16:24). Med andre ord, troen kan koste oss livet. Hvilke erfaringer skal styre vårt disippelskap? 

Ur-synden vår var at vi tok Guds gode vilje ut av sentrum av vårt liv og byttet den ut med vår egen vilje. I en tid hvor bibelsyn, disippelskap, kropp, identitet og seksualitet blir diskutert fra alle kanter, står vi alle i fare for å «tape» diskusjonen med mindre Gud er i sentrum av den. Å velge menneskelige erfaringer som utgangspunkt for teologien blir lite holdbart. Likevel er det verdifullt for kirken å lære av disse erfaringene hvor vi tråkker feil. Det blir en påminner om hvor vi må slippe Guds kjærlighet inn i sentrum igjen.