Prost Ingeborg Sommer vil begrave forkynnelsen om at livet har to utganger, frelse eller fortapelse, sier hun i Vårt Land. Det er ikke vanskelig å se det sympatiske og håpefulle i det. Vi tilhører en Gud som «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse», som Paulus skriver i sitt første brev til Timoteus. Dette er så viktig for Gud at han gav sin eneste sønn for å dø for våre synder! Men betyr det at alle blir frelst, at alle kommer til erkjennelse av sannhet?
Det er vanskelig å lese Bibelen på annen måte enn at mennesker er fri til å ta imot eller å si nei til invitasjonen fra Gud. Den bortkomne sønnen måtte komme til seg selv, før han valgte å komme hjem. Den unge, rike mannen gikk sorgfull bort fra Jesus, fordi han ikke var villig til å selge alt og gi sine penger til de fattige. En røver på korset spottet, en annen ba om en tanke – og kun den siste fikk høre at han skulle få være med Jesus til paradis.
Vår Skaper er en Gud som elsker, og som ønsker å bli elsket tilbake. Men det innebærer at mennesker må få velge et ja eller nei til Jesus. Noe annet ville gjort oss til viljeløse skapninger, tvunget til en relasjon, og tvang hører ikke hjemme i kjærligheten. Dette er et stort dilemma, og en dyp smerte. Vi ønsker så inderlig at alle skal bli frelst – dette ønsket er enda sterkere hos Gud. Men vi må forsone oss med at noen velger å vende ryggen til Guds invitasjon til nåde, fred og relasjon.
Dette betyr ikke at vi kan si hvem som blir frelst eller ikke. Dommen tilhører Gud. Men det betyr at vi som Guds folk ikke kan annet enn å dele det vi har sett og hørt. Vårt oppdrag er å være vitner om Jesus, livet han levde og livet han inviterer oss til.
Vi må ikke miste dette av syne! En fare er at vi omdefinerer teologien, som Sommer gjør, og dermed både reduserer menneskers behov for omvendelse og for Jesus, samtidig som et slikt syn også utraderer behovet for misjon og evangelisering – stikk i strid med Jesu ord i både Markus 16, Matteus 28 og Apostlenes gjerninger 1.
En annen fare er at vi glemmer alvoret i dette budskapet og dermed blir innadvendte i det kristne fellesskapet. Et ærlig blikk på våre budsjetter, på våre arbeidsmetoder eller på hvilke tema som skaper størst diskusjoner i menighetsmøter, viser trolig at nøden for menneskers frelse dessverre havner litt i bakgrunnen. Paulus skriver til Romerne at «han bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt» på grunn av hans med-jøder som ikke hadde kommet til tro på Jesus. Den sorgen håper jeg vi kan ta til oss. Og at vi gjør det som står i vår makt og kreativitet for å nå nye mennesker med verdens beste og viktigste budskap.
For vi må ta inn over oss nøden Paulus formidler i Rom.10,14: «Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?». Om vi tror at livet har to utganger, frelse og fortapelse, må dette ligge som en nød, en brann og en glød i oss: Mennesker må få høre om Jesus!
Dette er den helt sentrale drivkraften for at Tro & Medier arbeider for å gjøre Jesus synlig i mediene, for at Mammashjerte når mødre i randsonen av tro, for at vi deler Bibelen gratis på podkast og for at vi lager nettkurs på omGud.net.
Og vi deltar i den himmelske feiringen når vi får høre historier om mennesker som kommer til tro gjennom dette. Den feiringen kan det bli langt mellom, dersom vi forfølger tanken om å begrave forkynnelsen om livets to utganger. Men vi kan velge å ta utfordringen fra Sommer på alvor, og igjen formidle det enorme, frigjørende budskap fra Gud: Du er invitert hjem. Valget er ditt, men jeg lengter etter å ønske deg velkommen hjem.
