DENNE UKA FEIRER VI 100-ÅRSJUBILEET FOR NRKS RADIOGUDSTJENESTER – NORGES ELDSTE RADIOPROGRAM!
Siden den første radiogudstjenesten ble sendt fra Vår Frelsers kirke i Oslo 28. desember 1924, har NRKs gudstjenester vært en viktig kilde til åndelig styrke for mange.
For oss i Tro & Medier har disse gudstjenestene hatt særlig betydning. Da vi ble stiftet i 1935, var en av våre hovedoppgaver å påvirke NRKs innhold, ettersom NRK på den tiden hadde monopol på radio og dermed en unik mulighet til å forme samfunnets verdier.
Derfor setter vi stor pris på at NRK har sett det som en naturlig del av sitt oppdrag å formidle kristen tro gjennom forkynnende programmer som andakter og gudstjenester i 100 år.
Et rørende vitnesbyrd om betydningen av disse gudstjenestene finnes i vårt tidligere medlemsblad Vern ditt hjem, fra november 1947. Bladet heter i dag På bølgelengde.
Etter en debatt om radiogudstjenestene, som noen mente gjorde folk mindre villige til å delta i kirken, beskrev en far til en syk datter hvordan radiogudstjenesten ble en livsviktig kilde til åndelig næring for de som ikke lenger kunne delta i kirken, enten på grunn av sykdom, alder eller avstand:
DEN SYKES FAR
Den er min gudstjeneste, min hustrus, vår hushjelps, og vår syke datters. Tenk, om friske folk, folk som kanskje har anledning til å gå til kirke hver søndag, ville la være å uttale seg om radiogudstjenesten! For om den vet de tilsynelatende meget lite! Konferer deres uttalelser i avisene om dagen!
Vår radiogudstjeneste er slik:
I god tid før klokkeringingen sitter vi, selvsagt søndagskledde, i vår stue i radioens nærhet. Nå ringer klokkene, inne i min stue her hos oss! For en velsignelse! Vi hører menigheten samles, der hostes iblant, kanskje hviskes forsiktig. Vi hører det, vi er med, vi også. Helst ville vi vært i kirken. Men: av hensyn til vår syke går vi ikke! Har det vart lenge? Ja, i mange, mange år! Og hun vil sannsynligvis aldri mer i dette liv kunne sette sin fot i en kirke.
Nå sitter hun der som oss med sin salmebok – hun har gledet seg lenge til stunden – eller hun må ligge i nærmeste værelse, døren står på klem, hun følger nøye med. Hun og vi er ikke helt utelukket fra de troendes samfunn! Vi er med! Vi synger salmene – akkurat som i kirken, vi leser trosbekjennelsen høyt. For en velsignelse, sier jeg igjen! Vi takker Gud og er vår Rikskringkasting inderlig takknemlig for at den ordinære gudstjeneste kringkastes! Den dag det ikke skjer, da er vi og tusener på tusener med oss – for alvor satt utenfor!
Jeg ber så innstendig jeg kan på de tusener sykes vegne, på de gamles og skrøpeliges vegne, på de bortgjemte og bortglemtes vegne, på deres vegne, som har mil å gå til nærmeste kirke, kanskje i ulendt terreng og i uvær, og på sykepleiernes vegne: La oss få beholde kringkastingen av den ordinære gudstjeneste! Sett oss ikke utenfor mer enn vi allerede er!
Guds ord er levende og kraftig, selv om det «mekaniseres»! Hvem drister seg til å påstå noe annet! At det er likegyldighet overfor radiogudstjenesten bortetter – la gå! At det resulterer i tynt besatte kirker enkelte steder, det er beklagelig. Men med radiogudstjenesten hører dog, tror jeg, mange, mange flere Guds ord og blir rikt oppbygget og styrket i sitt gudsliv enn om gudstjenesten ikke ble kringkastet. Og vær sikker: Gud kaller også gjennom radioen de mennesker som lettlivet unngår kirken!
Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd! En dag treffer det – om mennesket ellers vil la seg finne! Det er som bekjent en frivillig sak! Paulus gleder seg, selv om Kristus forkynnes «på skrømt»! Hvor mye mer da i en av våre vidunderlig skjønne, rike og gode norske radiogudstjenester!
– Den sykes far.
Virkelig verdt å feire!
«Den sykes far» er bare ett av mange eksempler på hvordan radiogudstjenestene har rørt og styrket mennesker gjennom årene. Dette er virkelig verdt å feire!
Takk til NRK for 100 år med radiogudstjenester, og gratulerer med jubileet!
