Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
Ja, jeg ønsker et mer edelt samfunn, i betydningen renere, med mindre skitt som forringer kvaliteten. Et samfunn der vi ser hverandre som medmennesker og vil hverandre vel. Ble dette litt vel pompøst i konteksten av et satireprogram? Tja, det får våge seg. Ønsket står seg, uavhengig av omgivelsene.
Med det som bakgrunn har jeg nå satt meg ned for å skrive en kommentar om denne debatten. Den startet med pornosketsjen på NRKs Trygdekontoret i februar – og eskalerte da Seltzer og co. valgte å lage en ny pornoskjetsj med «Kari Jack-off-son» i en av rollene. Men å skrive noe fornuftig her er lettere sagt enn gjort. For flere debatter foregår samtidig og har skapt en uoversiktlig situasjon. Og vi har fått den offentlige samtalens versjon av det Sondre Lerche kaller for «toveismonolog».
For det første har vi Kari Jaquesson som protesterer mot NRKs kjøp av tjenester fra pornoskuespillere. Hun avstår fra å uttale om hun personlig er krenket, men kjører en pornodebatt hun er ganske alene om. Dessverre. For selv om det nok er en avsporing å politianmelde NRK, er det relevant å diskutere om det er rett av vår allmennkringkaster å bestille en pornosketsj. Om det er aldri så mye parodi eller satire. Det er fortsatt porno, og i et edelt samfunn hjelper vi mennesker bort fra dette destruktive landskapet.
Dette er en diskusjon NRK i liten grad har gått inn i. Juridisk har de sitt på det tørre. Og det er tross alt satire, argumenteres det. Dermed settes motstanderne sjakk matt. For det å ta til orde mot humor og satire er garantert tap i dagens offentlige samtale.
Så er det dem som reagerer på hva som signaliseres i pornoparodien, der Jaquesson blir tatt bakfra av Seltzer. Disse debattantene diskuterer ikke porno, men hvordan NRK møter dem de er uenig med. Som Torstein Hvattum i Aftenposten skriver: «Det er definitivt ikke satire å se Thomas Seltzer penetrere en kvinne han misliker meningene til.» og fortsetter: «Det var rett og slett ynkelig å se ham ty til klassisk seksuell krenkelse som svar på Kari Jaquessons kritikk av et tidligere pornoinnslag i ‘Trygdekontoret’.» Når Seltzer selv i tillegg uttrykker på Dagsnytt Atten at Jaquesson har tatt «en seksualisert og snodig posisjon i offentligheten som trikotkledd fitnessdronning», for å rettferdiggjøre at hun trekkes inn i en pornofilm, er det mildt sagt underlig at det ikke reageres fra ledelsen i NRK.
I en kronikk i VG uttrykker Seltzer forståelse for noen av reaksjonene og sier at pornosketsjen ikke var ment som et innlegg i debatten. Men han beklager ikke handlingen. Et unnskyld hadde vært på sin plass her. Ikke unnskyld for hva andre føler. Da beveger vi oss mot «de krenkedes diktatur». Men et unnskyld for hva NRK har gjort med denne sketsjen – og med de påfølgende uttalelsene til Seltzer. Uavhengig av hva intensjonen var, er faren stor for at hendelsene påvirker kvinnelige samfunnsdebattanters kår i offentligheten i negativ retning. Det er et stort samfunnsproblem at kvinner som ytrer seg i offentligheten blir seksuelt krenket. Og i et edelt samfunn gjør man det man kan for å bidra til å gjøre ytringsrommet størst og tryggest mulig for alle, uansett kjønn.
Noen humrer litt i skjegget over Jaquesson som tok åtet «Trygdekontoret» hadde lagt ut. Hennes problem er at hun «ikke mestrer spillet», men går rett på limpinnen, som satiriker Dagfinn Nordbø skriver i VG. Dermed avskrives hun og de andre som har gått ut og kritisert programmet. De forstår ikke satiren. De mester ikke spillet. Og det offentlige rommet overlates til eliten, de som er smarte nok til å gå bak krenkelsen og se at den hadde en høyere hensikt. Om den hadde det. Og meningsmotstanderne umyndiggjøres, i stedet for at satirikerne forsøker å lytte og vise ydmykhet. Eller ser vi her ett av satirens største problem, at den mister sin kraft om man må si unnskyld? Og at man sjeldent evner å gå inn i en debatt på likefot, men fortsetter i den satiriske sjangeren – og unngår å møte menneskene ansikt til ansikt som medmennesker.
Jeg skulle ønske at NRK i større grad lyttet til denne omskrivingen av Hamlet: «Å være krenket eller ikke være krenket. Det er ikke det viktigste spørsmålet. Men dette: Hva er edel ferd?»
Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning
