Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
I et mediesamfunn som vårt, trenger vi en tydelig mediestrategi for det kristne budskapet. Jesus var til stede der mennesker var, og i dag befinner mennesker seg i flere timer daglig foran en skjerm. Der ønsker vi at de skal møte Jesus, han som er veien, sannheten og livet. Derfor jobber Familie & Medier aktivt for at kristne medieaktører sammen kan gi mennesker i hele landet et møte med Jesus i mediene.
Men denne synligheten er ikke uten farer. Det er noe farlig berusende ved å bli sett, kjent og anerkjent. I jakten på synlighet, står selvhevdelsen, dobbeltmoralismen og egendyrkelsen på lur for å ødelegge vår integritet. Er man ikke våken for den faren, plasserer man fort sin identitet i nettopp dette, og man skaper et avhengighetsforhold til et godt likt ytre. Hva folk synes og mener om deg – eller hvor mange «liker» man får på Facebook – blir det viktige. For noen er rampelyset integritetens største fare.
Gjelder dette oss kristne ledere også? Ja, i høyeste grad. Det er livsfarlig å være en leder med posisjon, makt – og synlighet. Det kreves en Kristus-lik karakter i oss for å tåle den rollen.
Disse farene er ikke av nyere dato. På Jesu tid var det fariseerne som fikk sitt pass påskrevet av Jesus selv. De ble stemplet som dobbeltmoralister, ledere som var mer opptatt av synlighet enn karakter, av anerkjennelse enn kjærlighet. Jesus kalte dem for «hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet». De var synlige. Men de var døde innvendige. Deres gudsliv var preget av et ønske om å bli sett. De gav almisser, ba bønner og fastet slik at andre skulle se deres flotte åndelige liv. Gud ser forbi dette. Han, som er livets Herre, ser om det er liv i hjertet. Om det elsker. Om det er sant. Han er opptatt av det skjulte livet.
Må vi som kristne være synlige i mediene? Jeg tror vi først må stille et annet spørsmål: Hvordan kan vi bygge en identitet og integritet som er forankret hos Gud og ikke i andre menneskers anerkjennelse? Det er først på den veien vi kan tåle medienes rampelys. Svaret på spørsmålet ligger i å velge det viktige i det skjulte. Når du gir gaver, ber og faster, sier Jesus, ikke gjør det i det synlige. Ikke søk oppmerksomhet for ditt åndelige liv. La det få være i det skjulte. «Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.» Dette er noe helt annet enn en privatisering av troen, eller en feighet som hindrer oss i å dele det kristne vitnesbyrdet i offentligheten. Vi vil ha et frimodig og tydelig Jesus-vitnesbyrd fra oss kristne! Men vår forankring må være hos Gud, i det skjulte.
Og når livene våre i det skjulte er en gjenspeiling av hvem Jesus er, da vil lyset skinne i det synlige – også i mediene.
Kommentaren kan brukes fritt med kildehenvisning
