Dette innlegget har stått på trykk i Bergens Tidende, i en forkortet utgave.
Tro er noe potensielt vakkert, skriver Frode Bjerkestrand i en svært leseverdig kommentar 29.oktober. Det er nettopp der man må ta utgangspunkt om man skal forstå menneskene som støtter Visjon Norge. Så har noe gått fryktelig galt på veien når Hanvold ustraffet kan hevde i en kollekttale at gjerrige folk kommer til helvete. Og at de kryptiske Judas-truslene også forsvares av noen støttespillere, er rystende. Men dypest sett er den såkalte Visjon Norge-familien drevet av en opplevelse av at troen på Jesus er noe vakkert, noe som flere må få oppleve. Det er dette som kalles misjonsoppdrag, man har oppdaget mening, tilgivelse og fred – og ønsker å dele det videre.
Hvis en så kombinerer dette med økt sekularisering og mindre kristen innflytelse i samfunnet, fremstår Visjon Norge for støttespillerne som en viktig motkraft og et lys i mørket.
Derfor gir mennesker penger til kanalen. Det er ikke fordi de er stakkarslige og ensomme. Det er ikke fordi de vil kjøpe seg velsignelse eller helbredelse. Jo, vi finner sikkert noen av disse også. Men den viktigste drivkraften er at de er glad i Jesus og setter pris på at det finnes en kanal som deler et kristent budskap døgnet rundt.
Dette fritar imidlertid ikke støttespillerne fra en sunn, bibelsk vurdering av forkynnelsen. En må forvente en større teologisk årvåkenhet hos dem som forsvarer Visjon Norge. Det er ikke nok å «spise fisken og spytte ut beinene». For hos svært mange sitter nettopp disse beinene fast og ødelegger troen som potensielt kunne vært så uendelig vakker.