Barn banner på «Nytt på nytt» hva gjør du?
Det er helt naturlig at vi reagerer når viktige verdier blir krenket. Barn skal ikke læres opp til å banne; det er ikke underholdende å se dem synge «Fy faen» av hjertens lyst. Og nattverden er en hellig handling i den kristne tro. Jeg kjenner det ubehagelig når Are Sende Osen trivialiserer og – forhåpentlig utilsiktet – latterliggjør måltidet der kristne minnes Jesu død for oss.
Men er det nå likevel sikkert at det beste er å skape en seerstorm av klager til NRK eller Kringkastingsrådet, slik vi ser nå i saken fra «Nytt på nytt»? Begrunnelsen til å klage er forståelig. Intensjonen ved å si ifra er god. Men resultatet blir sjeldent slik vi ønsker, noe jeg har erfart gjennom flere år i dette landskapet. Heldigvis finnes det måter å løse dette på, som jeg mener er mer effektive i lengden.
Forsvare eller skape?
Før vi går inn i diskusjon med mediene, kan det være sunt å tenke gjennom: Er vår kamp primært for å forsvare noe bestående eller for å skape noe nytt? Vi snakker ofte varmt om den kristne kulturarven, som representerer alt det gode kristendommen har tilført samfunnet. Men som kristne er vi sendt for å forme fremtiden, ikke bevare fortiden. Fortiden er nyttig i den grad røttene evner å bringe frem nye skudd og nytt liv. Programreaksjoner bør derfor være fremtidsrettet, ikke tilbakeskuende. Det kan virke som en uvesentlig nyanse, men jeg mener den er svært viktig i møte med mediene. Å tale varmt om tro og verdier i mediene må ikke oppfattes som bakstreversk. Vi vil være med på å forme fremtiden!
Vinne diskusjoner eller hjerter?
«Mediene er en misjonsmark, ikke en slagmark», er ett av Tro & Mediers postulater. Noen ganger kan den offentlige debatten glemme menneskene, også debattene der vi kristne er involvert. Tone og argumentasjon gjør at man kanskje intellektuelt vinner debatten, mens man i det lange løp ikke når inn til menneskehjerter. Det hjelper ikke å ha rett, om ikke Guds kjærlighet preger oss.
Lytte godt
«Enhver skal være rask til å lytte, men sen til å tale og sen til å bli sint», skriver Jakob i sitt brev i Det nye testamentet. Det er kloke ord. Vi har en tendens til å snu rekkefølgen helt om, men Bibelen utfordrer oss til å lytte først. Ved å lytte forstår man bedre. Ved å lytte viser man vilje til å ta budskapet fra avsenderen på alvor. Og ved å lytte evner man i neste omgang å respondere på en måte som treffer bedre.
Lytt til budskapet og lytt til Gud i bønn. Hva ser han i møte med mediene? Hva gleder han seg over og hva gråter han over? Hvordan vil han lede deg i din respons?
Overrask og tilfør nye perspektiv
Forventede reaksjoner har dessverre lite gjennomslagskraft. Når barna synger sang med banning på «Nytt på nytt», forventes det at en del vil klage – slik også Johan Golden gav utrykk for umiddelbart etter innslaget. I slike saker oppstår det en slags dynamikk som går på autopilot, der seere reagerer, mediene forsvarer og forklarer og lite endres i det lange løp.
Hva med å gå litt ut av flokken? Overraske litt? Gjennom lyttingen har du forhåpentlig forstått noe som kan bidra til nye perspektiv i redaksjonene. Jesus var en mester i å overraske. Om det handlet om helligdagen, skatt til keiseren eller teologiske spørsmål, så gikk ofte motdebattantene fra diskusjonen i undring. For han gav dem helt andre perspektiv enn de trange rammene de startet diskusjonen med.
Kan vi tilføre kreativitet, dybdeforståelse og konstruktive forslag i våre programreaksjoner?
Konkrete råd
- Lytt – før du eventuelt reagerer.
- Be – om ledelse, innsikt og Guds kjærlighet.
- Vær konkret – hvilket program, tidspunkt og konkret hendelse.
- Vær saklig og høflig – ikke bruk «Caps lock», da det oppfattet som å rope til den du skriver til.
- Vær kreativ og konstruktiv – gi forslag og innspill til andre måter å gjøre ting på.
- Husk å takke – for det gode fortjener en takk.
- Send kopi til Tro & Medier – for vi har en relasjon til flere redaksjoner som gjør at vi kan ta opp saker med større tyngde enn enkeltmennesker har mulighet til.
- Og skulle dette virke for overveldende: Send en ufiltrert melding til Tro & Medier, så tar vi reaksjonene med oss inn i vår dialog med mediene.
På denne måten kan vi sammen bidra til å skape en fremtid i mediene der lyset overvinner mørket! Det handler ikke om å trekke seg bort fra et viktig medieengasjement, men om å være sannheten tro i kjærlighet. Slik kan vi også her gjøre Jesus synlig gjennom våre programreaksjoner.
Ønsker du å gi en gave og bidra til å gjøre Jesus synlig i mediene?
Ved å bli Mediepartner i Tro & Medier eller gi en gave på Vipps til 55256, hjelper du oss til å nå lenger.
Den fraværende gråten
Noen ganger har jeg bare lyst til å sitte stille i båten og vente til stormen går over. Slik har jeg det nå. Skal jeg skrive noe om 22.juli-terroren og Guds rolle i denne?
Er kristne feige?
Er kristne som ikke går inn i den offentlige debatten feige? Eller finnes det grunner for å holde seg borte fra den?
Hvorfor er ikke sommerstevnene i mediene?
«De skriver ikke et ord om vårt kristne sommerstevne! Men den lille musikkfestivalen i nabobyen, som bare samler en brøkdel av hva vårt stevne gjør, det får god mediedekning», uttales det i frustrasjon – og noen får bekreftet sitt inntrykk av en kristendomsfiendtlig presse. Det fører lite godt med seg. Da er det bedre å bruke energien som ligger i frustrasjonen og omskape den til klokskap og kreativitet.