Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro).
Selv om bildet er mer nyansert enn påstanden over, vil jeg likevel hevde at kristen aktivitet er underrepresentert i mediebildet, både på sommeren og i året ellers. Men på sommeren blir det så mye tydeligere, for til tross for nyhetstørke og uvesentlige saker med høy solkremfaktor, forbigås ofte de kristne sommerstevnene i stillhet. Og det er noe underlig, med tanke på den fargerike floraen av uttrykk, aktiviteter, spennende historier og sterke meninger som man kan møte disse stedene.
Er det bevisst motvilje blant journalister mot å omtale kristen aktivitet? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror den viktigste årsaken er manglende kunnskap. Så avler manglende kunnskap fordommer, noe som gjør at utgangspunktet for et kristent sommerstevne er vanskeligere enn for den allment anerkjente, lille musikkfestivalen i nabobyen.
Hva kan menigheten, kirken, stevneledelsen gjøre, da?
For det første: Forstå leseren.
En journalist er ute etter å lage en sak som er interessant nok til at den blir lest. Det er med andre ord viktig å forstå journalisten, men enda viktigere å forstå leseren. Hva er det på vårt sommerstevne som er verdt å lese om for en person som i utgangspunktet er likegyldig til hva vi driver på med? Antall mennesker som samles på et sted, betyr ikke automatisk at det er interessant å skrive om det. Men grunnen til at de samles, og alle de ulike historiene som dermed befinner seg på ett sted, de kan være spennende å få tak i for journalisten. Det vil være nyttig å være seg bevisst de klassiske nyhetskriteriene: Vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet, konflikt. Kan sommerstevnet knyttes an til disse på noen måte? Det er med andre ord enda viktigere å være opptatt av hva folk vil lese, enn hva dere vil fortelle.
For det andre: Vær kreativ.
Er det noe hos dere som kan overraske? Som kan få leserne til å stoppe opp, heve øyenbrynene og med nysgjerrighet lese videre om arbeidet deres? Finn de kreative hodene som kan tenke høyt sammen med dere. Lag gjerne noen ulike forslag til saker og vinklinger, og spør naboen om han kunne tenkt seg å lese noen av disse. Forsøk å gjøre noe uventet.
For det tredje: Fortell historier.
Vi merker tydelig hos oss i Familie & Medier at det først blir interessant for mediene å skrive om vår årlige skjermfrie uke når vi finner personer i deres lokalområde som skal gjennomføre dette selv. Da kan disse dele sine tanker på forhånd eller erfaringer i etterkant og skape identifikasjon hos leserne. Den gode historien er fortsatt kraftfull – og noen ganger er jeg redd for at vi kristne har mistet noe av historien i kjølvannet av en tid der systematisk, teologisk skriftutlegning har vært det toneangivende. Dette vil fortsatt være viktig, men vi må samtidig huske på at Guds budskap er gitt oss i en historie, som vi selv er en del av. Og Guds historie skrives fortsatt gjennom mennesker, med spennende, vakre, livgivende, sjokkerende, provoserende, utfordrende og nydelige historier.
Likevel: Jeg tror faktisk at håpet for Guds menighet til syvende og sist ikke er en mer synlig kirke. Jo, frukten vokser frem i det synlige. De gode historiene blir fortalt i det åpne og skal frimodig deles der de blir hørt. Men kraften, næringen og livet hentes gjennom røtter som drikker av kilder som finnes i det skjulte.
Derfor: Søk Guds rike, drikk av Guds levende vann, ha blikket festet på Jesus. Så skal disse dype røttene gjøre at frukten vokser frem i det synlige. Også for sommerstevnene i mediebildet.
