Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
Det første ønsket møter vi i Ef 3,18-19, der Paulus ber om at vi må bli i stand til å fatte bredden, lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap. Dette er mitt ønske og bønn, for eget liv og for Kristi kropp som helhet: at vi må kjenne Kristi kjærlighet, drikke av den, leve i den, drukne i den (ja, for det er gjennom en slik død at vi blir levende i Kristus), omsluttes av den, preges av den og renne over av den.
Sammen i enhet – dypere i kjærlighet
Denne kjærligheten kjenner vi i hele sin fylde «sammen med alle de hellige». Derfor er mitt andre ønske for 2017 at vi som kristne må leve i den enheten vi er frelst inn i.
I Ef 4,3-6 står det:
«Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.»
Og i Joh 17 ber Jesus: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.»
Så verden kan tro
Det er sammen med alle de hellige vi forstår mer av Kristi kjærlighet. Og det i enhet med alt Guds folk vi er et vitnesbyrd om Kristus, så verden kan tro. Derfor er det en dyp sorg at kirken i dag fremstår som fragmentert, oppsplittet i tusenvis av ulike kirkesamfunn rundt om i verden. Jeg forundres over at dette ikke er et tema som opptar vårt arbeid, våre strategier og vårt bønnearbeid i mye større grad. Det finnes heldigvis glimt av enhetsarbeid, men disse fremstår i stor grad som enkelthendelser og ikke sentrale strategier der vi setter «alt inn på å bevare Åndens enhet».
I Cape Town-erklæringen står det: «En splittet kirke har intet budskap til en splittet verden. Det at vi som kirke ikke makter å leve i forsonet enhet, er en hovedhindring for ekthet og effektivitet i misjon.» Dette er verdt å la seg utfordre av, nå i starten av et nytt år. Hvilke veivalg tar vi? Hva er viktig for oss? Hva er viktig for Gud?
Et samlet mediearbeid
2017 er året for reformasjonsjubileet. Vi har grunn til å være dypt takknemlige for hva reformasjonen gav oss, i et fornyet evangelium, ny tillit til Bibelen og frihet fra en pervertert gjerningskristendom. Samtidig håper jeg vi våger å ha et kritisk blikk på noen av fruktene av reformasjonen, der arbeidet for enhet i Kristi kropp i stor grad har beveget seg ut i periferien.
Her har vi en jobb å gjøre også i medielandskapet. I dag har en rekke organisasjoner eget mediearbeid. Det brukes millioner på å informere og misjonere gjennom egne programmer, kanaler, nettsider og blader. Mye av dette er en helt naturlig del av organisasjonens oppdrag, men samtidig håper jeg at 2017 blir året der også det kristne medie-Norge beveger seg nærmere hverandre. Kan vi sammen skape en helhetlig strategi som gjør at vi når hele landet med evangeliet i ulike medier? Kan vi legge bort noe av behovene for å «bygge vårt eget rike» og bidra til en synlig enhet blant Guds folk i mediene?
Hvilken form et enhetlig mediearbeid skal ha, er for tidlig å si. Det hele starter med et hjerte for Guds folks enhet, og fortsetter så med bønn og samtaler. Mange samtaler og mye bønn. Paulus ber i Rom 15,5: «Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.» Vi trenger tålmodighet og trøst når vi har med enhetsarbeidet å gjøre.
Familie & Medier vil bidra i dette arbeidet. Vi har som en sentral del av vår strategi at vi skal bidra til forsoning og enhet, til et strategisk misjonsarbeid i mediene. Vi vil koble kristne medieaktører sammen, utruste, koordinere og bidra til at vi sammen ser mer av Kristi kjærlighet – og deler den videre med andre.
Derfor kan mine to ønsker for 2017 oppsummeres på følgende måte: Sammen med alle de hellige – dypere i Kristi kjærlighet, så verden kan tro.
