Jeg har hørt flere unge damer i 20-årene si: Jeg gruer meg til å bli mamma! Eller: Jeg tror ikke jeg vil få barn og familie, jeg, det ser så slitsomt ut! Jeg tror ikke jeg har det som skal til!
Jeg tror sosiale medier har vært med på å skape en utrolig trist trend de siste 5-10 årene. I all uskyld og behov for å le litt av absurditetene man opplever i foreldrerollen, lages det tusener på tusener med reels og vlogger som portretterer morsrollen og foreldreskapet negativt og med en bismak.
Terapeutisk å le litt av livet som mamma
Som mor selv, må jeg innrømme at jeg ofte har syntes det nesten er terapeutisk å le litt sammen med andre mødre over de skitne vinduene, klærne som er en “never ending story” og det uovervinnelige tredje skiftet vi alltid går og tenker på. Det var et behov når mammaforumene på Snapchat poppet frem en etter en for åtte år siden, å snakke ærlig og sant om livet og de utfordringen man stod i. Litt som en reaksjon på alle de perfekte bildene og innleggene på Instagram i noen år før det.
Men som med alle ting, så er det lett å grøftekjøre når man gjør noe som en motreaksjon på noe annet. Og her opplever jeg vi har vært i noen år, hvor i hvert fall 80 prosent av reels og mammaforum fremmer og skildrer alle de slitsomme sidene av morsrollen, foreldreskapet og ekteskapet. Og hvor vi nå ser at fruktene av dette blir at neste generasjon, som hører kun disse historiene, fort gruer seg eller ikke velger å gå inn i familielivet selv. Og dette er jo fryktelig trist.
En snuoperasjon må til
Så hva kan vi gjøre for å snu denne trenden? Eller utligne inntrykket og historiene som fortelles. For jeg mener ikke vi skal slutte med å snakke sant og ærlig om livet, men vi må fremme et bredere bilde av virkeligheten.
I Mammashjerte har vi det siste året prøvd å tenke oss litt om, hvilke historier er det vi forteller og preger følgerne våre med? Viser vi bare alt rot og stress? Eller viser vi også de fine øyeblikkene og gode stundene. Vi ønsker å intensjonelt snakke opp morsrolle, foreldreskap og ekteskap. Jeg tror vi har mye å gå på her.
Ser du det fine med å være mamma?
For når vi stopper opp, rydder vekk alle “to do”-listene, kjøring til aktiviteter og følelser av overveldethet, så ligger det jo inni oss <3: Det er fantastisk og magisk å få lov til, sammen med Gud, å skape et liv, bringe det til jorden, fostre det opp, være det mennesket som et annet menneske er helt avhengig av for å kunne overleve. Se alle behov og kunne stille dem, gi livsforvandlende kjærlighet, men også ta imot livsforvandlende kjærlighet.
Å plutselig se tendenser og likheter med deg og din ektefelle utspille seg i et komplett nydelig, eget menneske. Å høre deres betraktninger om dype spørsmål og verdensbilde. Se og oppleve verden gjennom deres øyne. Å kjenne på den barnlige gleden ved de små tingene. Å ønske noen vel i livet så inderlig at det gjør fysisk vondt å slippe taket og la dem ta steg på egenhånd, lære livet å kjenne og mestre. Å få skape et hjem som har en kultur som bare du og din ektefelle har gått sammen om å skape. Og i dette stå med barna sine gjennom alle følelser, sorg, frykt, sinne, skuffelse, skam, glede, forventning, irritasjon og kjærlighet. Å være helt sårbar og “avkledd” sjelelig foran noen, feile og rydde opp igjen. Lære seg selv bedre å kjenne ved å møte seg selv i døren med de store følelsene i barna.
Fiendens listige angrep
I mangel på flere linjer å kunne fylle ut, ser dere at det er mengder av fine ting med å være en mamma! Og om vi skal knytte det til Bibelen, tror jeg dette er noe av det mest meningsfulle og den største gaven Gud har gitt kvinnen å gjøre. Så la oss vokte dette ansvaret med alvor. Fienden er ute med sine listige angrep. Han vi stjele, myrde og ødelegge. Hvordan har det kommet til at kvinnen som skal være barnets fremste beskytter og forkjemper, er blitt barnets største trussel i abortsaken? Hvorfor er det så mange som venter så lenge med å få barn at man strever med å bli gravid og ofte må over på IVF-behandling? Karrieren kommer foran barn og familie. Dette får han ikke ødelegge mer.
Hvordan kan vi reklamere for mamma-livet?
La oss stoppe litt opp, kjenne etter, se de fine øyeblikkene, kjenne på magien og meningen, skriv det gjerne ned, fortell om det. Selv har jeg en notatbok for hvert av barna mine, der jeg noterer ned konkrete bønner, bibelvers jeg blir minnet om, men også de fine øyeblikkene jeg legger merke til i hverdagen.
La oss hjelpe hverandre til å fortelle en bedre historie om morsrollen, foreldreskapet og ekteskapet!
