Av Petter Due-Tønnessen Da NRK lanserte podkasten «Bibelen» i januar, var spørsmålet hvordan komikeren Are Sende Osen ville tilnærme seg Guds ord gjennom sin gjenfortelling. Nå som første sesong – som dekker hele Første Mosebok – er fullført, har vi endelig fått noen svar.
Fantasifull gjendikting
Først og fremst vil jeg gi Osen ros for å gi Bibelens tekster et friskt pust gjennom en blanding av ironi, gjendiktning og humoristiske skråblikk. Når dette kombineres med god dramaturgi, spennende cliffhangers og et dynamisk samspill mellom musikken og fortellerstilen, som forsterker de dramatiske øyeblikkene, skapes en engasjerende lytteropplevelse.
Dette oppsummerer mye av det som gjør podkasten spennende å høre på.
Humoristen har en egen evne til å fylle ut «mellomrommene» i teksten – de stedene der Bibelen er kortfattet eller ikke sier noe i det hele tatt – og skape levende scener. Et godt eksempel finner vi i episode fire om Noahs ark, der han maler ut hvordan dyrene fant veien til arken. Bibelen sier lite om akkurat dette, men Osen dikter fritt og humoristisk: Isbjørner som plutselig slutter å jakte på seler og svømmer sørover, røde kjempekenguruer på to meter som hopper målrettet mot nordvest, og dovendyr som sakte slipper taket i trærne og legger ut på sin lange ferd.
Osen bruker samme grep når han reflekterer over Abrahams tanker natten før han skulle ofre Isak. Her tegner han et bilde av en mann som stirrer stivt ut i mørket, preget av tvil og uro over det som venter. Osen tilfører dramatikk og alvorsfølelse, men presiserer samtidig at dette er ren spekulasjon.
Når humoren treffer – og når den faller gjennom
Denne typen gjendiktning tilfører liv og nye perspektiver til bibelhistoriene. Osen inviterer oss til å se tekstene med friske øyne og stiller spørsmål som kan være tankevekkende både for dem som møter Bibelen for første gang og for troende lyttere.
Her lykkes han godt.
Men på andre steder når ikke humoren eller gjendiktingen helt opp til samme nivå. Enkelte steder tør jeg faktisk påstå at den bikker over i det vulgære og provoserende. Når Sara omtales på en nedsettende måte som «milf», eller når Abraham beskrives som å si: «Nå tar vi det søstertrikset, så de ikke dreper meg og puler deg» – med henvisning til at han flere ganger utga Sara for å være sin søster – kan det oppfattes som mer grovt enn morsomt. Det samme gjelder beskrivelsen av Sodoma og Gomorra som «et helsikes sted hvor folk ikke er gode, litt sånn som Stavanger og Sandnes».
Egne bibelkommentarer
I tillegg til sin fantasifulle og tidvis vellykkede humoristiske gjenfortelling, deler Osen også sine egne refleksjoner og kommentarer underveis i podkasten. Komikeren er ikke redd for å uttrykke sine tanker om bibeltekstene, for eksempel når han mener at Gud har et altfor sterkt bekreftelsesbehov, ettersom Han ønsker at folk tilber og ofrer til Ham. Han stiller også spørsmål ved hvorfor Gud i Det gamle testamentet avskyr svin, og hvorfor Han favoriserer Abels kjøttoffer fremfor Kains grønnsaksoffer.
Noen av Osens refleksjoner berører viktige og vanskelige temaer i Bibelen – og enkelte er også morsomme. Spørsmål som hvorfor Gud virker å ha et bekreftelsesbehov, eller hvorfor Han favoriserer enkelte, kan være utfordrende for mange. Osen fortjener ros for å løfte frem tanker som både troende og ikke-troende lesere av Bibelen kan kjenne seg igjen i. Andre ganger virker kommentarene derimot mer banale, pubertale og unødvendig provoserende, og fremstår mer som flåsete slengbemerkninger enn som ekte refleksjoner over hva bibelteksten ønsker å formidle.
En blandet opplevelse
Dette bringer oss til podkastens store utfordring.
Når den er på sitt beste, gir den nytt liv til bibelhistoriene, stiller relevante spørsmål og åpner for dypere refleksjon.
Osen har selv sagt at han startet podkasten fordi han synes det er trist at flere unge vet mer om deltakerne i Ex on the Beach og Farmen enn de gjør om de bibelske historiene som har vært grunnleggende for vår kultur i nesten 2000 år.
På sitt beste lykkes han med å gjøre disse historiene levende. Men når grove humorinnslag og spissformuleringer tar overhånd, kan vi stille spørsmål ved om vi virkelig blir bedre kjent med de bibelske tekstene han ønsker å formidle.
Når statskanalen satser på et prosjekt som har som mål å gjenfortelle Bibelen for et bredt publikum – en bok som tross alt har hatt stor betydning for å forme vår kultur og tro – er det naturlig å håpe på et vellykket resultat. Likevel, er det en reell fare for at de som møter Bibelens historier for første gang gjennom denne podkasten, vil sitte igjen med et skjevt bilde.
Denne versjonen av Bibelen er tidvis fargerik, humoristisk og godt gjendiktet – men til tider også negativ, harselerende og preget av retoriske grep som man heller ville ventet fra et nyateistisk nettforum enn fra en seriøs aktør som NRK. Og hvis man håper at podkasten skal være oppbyggelig og kanskje føre folk til tro, kan man like gjerne forberede seg på å svelge en kamel – for å bruke et gammelt bibelsk uttrykk – eller kanskje til og med en hel dyrehage.
