Paulus’ ord i det andre brevet til menigheten i Tessalonika er like presserende i dag som da de ble skrevet. Ved første øyekast kan det virke som om teksten kun handler om Jesu tilbakekomst, men den går langt dypere – den handler om å stå fast ved sannheten.
Sannhet er et ord som mister sin kraft i dagens samfunn, også blant kristne. Følelser, subjektive erfaringer og kreative bibeltolkninger begynner å viske ut de grunnleggende sannhetene som skaperverket hviler på. Men la oss ikke glemme: Gud skapte verden med sitt ord, og Guds ord er sannhet, like uforanderlig som naturlovene. Da Gud skapte mennesket i sitt bilde, skapte han to, mann og kvinne, med unike egenskaper som sammen speiler ham. Dessverre ser vi at både enkeltpersoner og kirker lar seg drive bort fra denne sannheten.
Et eksempel på denne utviklingen er Richard B. Hays, en anerkjent teolog som angivelig har endret syn i spørsmål om samliv. Ifølge professor emeritus Terje Hegertun, som er en sterk pådriver for denne «nye» forståelsen i Norge, er ikke Hays noen “lettvekter”.
Blant de mest respekterte teologene ser vi en skremmende tendens til å la menneskelig stolthet og akademisk status overskygge sann visdom.
Enten det er kirkerådsleder Harald Hegstad som unngår å svare på enkle spørsmål, eller Kari Veiteberg som gir grunne svar på dype spørsmål, blir denne arrogansen tydelig. Uansett om man er en «lettvekter» eller «hvem som helst,» er sann visdom oppsummert i gudsfrykt, integritet og karakter. Denne visdommen leder oss til å forstå og holde fast ved de grunnleggende sannhetene som Gud har åpenbart i sitt ord. En «ny» forståelse av denne sannhet er like gammel som 1.mosebok kapittel 3, hvor mennesket vil ta Guds plass.
For det er ingen tvil om Guds sanne ord. Gud forener mann og kvinne i en hellig pakt – ekteskapet – og erklærer at de skal bli ett. De står nakne og uten skam, velsignet av Gud som sier at dette er overmåte godt. Guds evige hensikt er dypt forankret og speiles i ekteskapet mellom mann og kvinne. Gjennom historien blir dette bildet, symbolisert ved ekteskapet, perfeksjonert og åpenbart gjennom Kristus, frelsesverket og kirken. Bibelen vever en rød tråd som leder oss mot den dype betydningen av brud og brudgom, og gjenopprettelsen av enheten mellom Gud og mennesket. Denne tråden bærer i seg en fruktbarhet som spiller en sentral rolle i hele Guds skaperverk.
Dette er fundamentale sannheter i vår kristne tro. Synet på samliv og seksualitet reflekterer mye mer enn bare mellommenneskelige relasjoner; det speiler vårt syn på Gud som den allmektige skaperen. En likekjønnet relasjon kan ikke bære bildet av en brud og en brudgom, uansett hvor vanskelig dette kan være for mange. Guds ord er krystallklart: Vi må se tilbake til begynnelsen, til Guds evige hensikt med å skape oss i sitt bilde. Dette har enorme konsekvenser for alle mennesker, uavhengig av hvilke følelser eller livshistorier vi har.
Og her har kristne ledere, festivalarrangører og alle som samler unge kristne, et betydelig ansvar. Min foreldregenerasjon feilet i stor grad i å møte spørsmål om kropp, seksualitet og identitet med klarhet og mening, ofte på grunn av forlegenhet, skam og kunnskapsmangel.
Vi må ikke gjøre den samme feilen!
Dette er en kamp som ikke kan overlates til en liten, marginalisert gruppe kristne eller bli noe som kun diskuteres i spesialforum. Dette er fundamenter i vår kristne tro. Min generasjon av ledere må kunne møte våre barn og barnebarn med rak rygg og overlevere fakkelen når tiden kommer. Inntil da må vi holde fast på både vett og sans.
