Redaksjonssjef i NRK Super, Gisle Halvorsen, forklarte at serien ikke var beregnet for en 5-åring, men laget for barn i alderen 8–11 år, selv om den var merket «tillatt for alle»
Han utdypet at NRK følger Medietilsynets retningslinjer for aldersmerking, som vurderer skadepotensial. Banning ble ikke vurdert som skadelig.
Halvorsen understreket også at hvis NRK Super-appen hadde vært brukt med riktig aldersprofil, ville 5-åringen ikke hatt tilgang til serien, ettersom appen tilpasser innhold til brukerens alder/målgruppe.
Nå har Kringkastningsrådet fått inn en ny klage, denne gangen på den første episoden av programmet Trøbbel i Eplerud. En far fortalte at barna hans på 2 og 5 år, som var logget inn med sine aldersprofiler, fikk opp episoder der uttrykket «herregud» ble brukt opp til flere ganger.
Dette gir oss noen viktige spørsmål: Finnes det i det hele tatt vurderinger rundt bruken av banning når målgruppen for en serie bestemmes? Eller kan barn helt ned i 2-årsalderen få opp innhold med banning så lenge det er innenfor målgruppen satt av NRK?
NRK Supers svar i Kringkastningsrådet
Farens klage på Trøbbel i Eplerud ble tatt opp i Kringkastningsrådet. Der svarte NRK Super følgende på klagen:
– «Eplerud er en dansk serie som NRK har kjøpt visningsrettighetene til. Vi har ikke produsert serien, og har dermed ikke hatt mulighet til å påvirke manusene. I den aktuelle scenen hvor karakteren sier «oh my god», valgte vi å oversette dette til «herregud». Generelt prøver vi å unngå banning, men i noen tilfeller, for å understreke en karakters opplevelse eller personlighet, kan det være aktuelt.»
NRK påpekte videre at de noen ganger gjør endringer i oversettelser, som å fjerne banning, men at de i dette tilfellet valgte å beholde «herregud». De erkjenner at de kanskje burde ha fjernet det, og vil være mer bevisste på det i fremtiden.
Les resten av NRKs svar i Kringkastningsrådet nederst i artikkelen.
Vi har snakket med NRK:
Redaksjonssjef for drama i NRK Super og alder 12-14, Gisle Halvorsen.
Vi har snakket med NRK om vurderingene bak kjøp av visningsrett til serier, manusendringer, språkbruk og målgruppevurdering.
Her er svarene NRK gav oss:
Dere sier at dere har kjøpt visningsrettigheter til serien og ikke har produsert den selv, men har dere ingen kriterier for hva slags innhold dere kjøper, med tanke på upassende språk?
– Alt innhold vi kjøper visningsrett til er redaksjonelt vurdert og godkjent av oss. Men vi kan ikke gjøre store endringer i andres verk. Vi justerer for eksempel oversettelser der vi mener det er hensiktsmessig, for å tilpasse språk og kulturelle referanser.
Dere nevner at banning kan forekomme dersom det er relevant for karakterene. Hvorfor velger dere ikke alltid å fjerne banning i serier for de yngste barna, som for eksempel i Eplerud?
– Vi prøver vanligvis å unngå banning, men i noen tilfeller mener vi det er viktig for karakteren eller scenen. Banning er sjelden et stort tema i serier for de minste, og vi erkjenner at vi noen ganger kan bomme i våre vurderinger. Det er bare å beklage, vi er i utvikling vi også, akkurat som språket.
Så barn på 2–5 år kan få tilgang til innhold med banning, så lenge det faller innenfor deres målgruppe?
– Ja, i teorien kan de få tilgang til slikt innhold. Vi følger Medietilsynets retningslinjer som ikke anser banning som skadelig. Men det er vanligvis lite eller ingen banning i innhold for de aller yngste barna, da det ikke er en naturlig del av deres språk.
Hvilke vurderinger ligger til grunn for å fastsette målgruppen på NRK Super? Og har banning noen betydning for hva som er passende for en målgruppe?
– Målgruppene fastsettes ut fra ulike faktorer som kognitive evner, interesser, tema, sjanger, musikk, humorforståelse, språk og regi. Vi prøver å ta høyde for de forskjellige målgruppenes behov, og i henhold til NRKs språkplakat forsøker vi å unngå banning. Likevel kan det være aktuelt hvis det er relevant for en scene eller karakter, forklarer Halvorsen.
