Ukas ros går til Tinashe Williamson og Fredrik Solvang

Hverdagsrasisme og erfaringer som «brune barn» var ett av tema da Fredrik Solvang og Tinashe Williamson var gjester hos Lindmo på NRK den 17. september. Samtalen gjorde inntrykk, og vi vil gi Ukas ros til de to gjestene for deres åpenhet og ærlighet om dette såre og viktige temaet.  

Et viktig tema som rasisme er vanskelig å snakke om. Men det hjelper å ha gode forbilder, og det at to offentlige personer nå åpner opp om hvordan de har opplevd dette både direkte og indirekte. 

Bøtte med møkk

I fredagens episode av programmet Lindmo, fortalte modell, skuespiller og forfatter Tinashe Williamson om hvordan hun fikk en lapp i matboksen sin på sin egen bursdag i barndommen. Maten var fjernet, og på lappen som var lagt inni stod det: “Vet du hva forskjellen på en bøtte med møkk og en neger er? Bøtta.” Williamson sier hun kommer aldri til å glemme det, fordi sånne ting skjedde hele tiden.  I dag er hun selv mamma, og har nå skrevet bok for å hjelpe foreldre å snakke om rasisme med barna.  

– Representasjon og mangfold er så viktig, sånn at kids kan se seg selv representert, forteller hun.  

Se episoden her. 

Rørt til tårer

Debatten-leder Fredrik Solvang hørte på mens Williamson fortalte, og ble rørt til tårer av det hun sa. Dette gjorde noe med ham.  

– Som brunt barn, spesielt på et lite sted, vet man alltid at man er det. Man blir gjort veldig klar over det, fortale han. – Det har tatt meg veldig lang tid å forsone meg med egne trekk, og det å leve med den hudfargen og det utseendet jeg har, sa Solvang. 

Sår gror

Han la også til at når man blir voksen, så skjønner man at verden er større, at andre ligner deg. På sin Facebookside la han ut følgende oppmuntring til de som måtte oppleve vonde ting på grunn av sin hudfarge:  

«Til deg som er ung og som gruer deg for skoleveien, som bare vil gjemme deg vekk for å unngå at noen kommenterer annerledesheten din, til deg som bare føler deg mindre og mindre fordi du har begynt å tro på det stygge de sier om deg: 

Fortell noen voksne hvordan du har det, vær ærlig til mamma og pappa, venner og familie. De vil bli lei seg, men de blir knust når de skjønner at du har båret på alt dette alene altfor lenge. De voksne kan prøve å tenke ut en plan som gradvis får det til å bli bedre. Husk at sår gror. 

Og til slutt blir du voksen selv, og da må du velge å legge det bak deg. Og da blir du strålende!» 

Takk til både Solvang og Williamson for deres åpenhet.

Les tidligere Ukas ros her.