Ukas ros til Uro på NRK
Foto: NRK
Igjen er Leo Ajkic ute og treffer mennesker. Forrige gang ga Leo oss et innblikk i hverdagen til noen av dem som flykter i programmet Flukt på NRK. Programmet ble tatt godt imot, nominert til Medierosen i 2017 og vant Gullruten. Nå er han på hjemmebane og lytter til våre bekymringer. Det ønsker vi å rose.
- Ukas mediekommentar: Når Leo lytter, er det verdt å høre etter
I den nye serien Uro skal Leo lytte til bekymringer. Han tror at hvis vi lytter til hverandre, kan vi unngå at uroen vokser seg stor og blir til frykt og splittelse.
«Jeg vil høre hva som uroer det norske folk. For kanskje kan uro bli til håp», sier Ajkic i introen til programserien.
– Serien kunne knapt ha kommet på et bedre tidspunkt. På mange områder har den offentlige debatten hardnet til, ikke minst i kommentarfelt og sosiale medier. Dette bidrar til en opplevelse av økt polarisering i samfunnet, sier Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier.
Men det er mer ved programmet enn å bare lytte og prøve å snu uroen til håp. I den første episoden viser programmet på en god måte hvor viktig de frivillige ildsjelene er for å bygge et godt samfunn.
– Om det er ungdommene som arrangerer gatefest, boksetreneren – eller i ditt lokalmiljø: ungdomslederen i menigheten, fotballtreneren eller natteravnene – så trenger vi mennesker som ser andre, ønsker å gi dem kjærlighet, tilhørighet og muligheter til å vokse som menneske, sier Jarle.
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
La oss gi Guds ord til neste generasjon!
Det er gledelig å se hvor mange som lytter til podkasten «Bibelen på ett år». Mange sier at de endelig klarer å ta tid med Bibelen daglig.
– Mediestipendet hjalp oss å nå målet
Føbe Elise Edvardsen er veldig takknemlig for Mediestipendet, som hjalp til å få Barnas Bibelpod til å bli virkelighet.
Hvordan skal kristne forholde seg til kunstig intelligens?
Det er så nytt, så overveldende, så ukjent og til tider skremmende, at vi kan stå i fare for å lukke øynene og håpe at KI er en forbigående fase. Det er det ikke.