Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
De aller, aller fleste av oss hadde selvsagt reddet jenta. Men hva hvis jenta i stedet hadde vært en voksen, narkoman innbruddstyv? Eller hva om det hadde vært en båtflyktning fra Libya? Hvor langt strekker vår medmenneskelighet seg? Hvor langt må vi bort fra våre nære relasjoner før andre ting – som et kjæledyr, eller kanskje egen komfort og overforbruk – blir viktigere enn den andres liv? Jeg er redd for at menneskeverdet, med påfølgende vilje til å hjelpe den som trenger det, har vanskelige kår i et land der den store majoriteten, økonomisk sett, lever livets glade dager.
VGs oppringing av mennesker som har hetset båtflyktningene i kommentarfeltene har ført til debatt om det var presseetisk riktig å gjøre. Den debatten håper jeg fortsetter, for dette bildet er komplisert. Men vi er nødt til å ha en offentlig debatt der vi ansvarliggjør angrep på menneskeverdet – som uttalelsen: «La dem nå bare drukne sier nå jeg».
Lignende holdninger kom frem da TV 2 på deres Facebook-side delte historien om elefantjegeren Ian Gibson som var blitt drept av en elefant han jaktet på. I kommentarfeltet var det jubel over jegerens skjebne, over at han var blitt likvidert av elefanten. Logikken var at siden Gibson gjorde noe de mente var uetisk og ondt, var det verdt å feire at han ble drept. Det var bare til pass for ham, ble det skrevet. Og Gibson hadde definitivt blitt værende igjen i det brennende huset.
Er det bare noen få som mener dette? Eller er flere av oss influert av holdningen der menneskeverdet defineres ut fra avstanden til oss selv, eller ut fra om mennesker oppfører seg godt?
Hvor mye er et menneske verdt? Sett fra kristent ståsted, er det sterkeste beviset på vår verdi at Gud elsket oss så høyt at han gav sin sønn, slik «Den lille bibel» i Johannes 3,16 forteller oss. Og han gav ikke bare livet for de gode. Langt derifra. Paulus skriver til menigheten i Roma: «Selv for en rettskaffen mann ville vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen våge livet for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» Derfor kan Jesus utfordre oss til etterfølgelse av ham, til en vei der vi kalles til å gi avkall på vårt eget, bøye oss ned, tjene og løfte andre opp. Akkurat slik Jesus gjorde. Om det er en elefantjeger, båtflyktning eller din datters venninne.
Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning
