«Snapchat er blitt som et pornoblad. Hvor blir debatten av?» skriver en modig ung kvinne i Aftenposten, og viser til seksualiserte nyheter om «kjendiser som viser ‘alt’ i bikini». I tillegg viser tall fra Medietilsynet at 20 prosent av 15-årige jenter og 25 prosent av 18-årige gutter har delt nakenbilder, såkalte «nudes» av seg selv det siste året. Unge nærmest skriker etter voksne som er tydelige og som våger seg inn på denne debatten. At Snapchat ser ut som et pornoblad vitner om fravær av voksne som er i stand til å utruste unge til å ta gode valg på nett. Debatten om seksualisering av ungdomskulturen dukker opp i ulike forum, men det er svært få som går til kjernen av problemet. Hvor fødes holdningen som sier at det er greit å sende dickpics eller at det er «sosial kapital» å ha et nude av en jente på skolen?

Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser er på sporet. I rapporten står det at de unge selv peker på porno som en mulig årsak til krenkelser. «Ikke minst fordi mye av pornoen ungdommene ser på er litt virkelighetsfjern og brutal, og grensene blir visket ut for hva som er greit.» Hadde de unge hatt kunnskap om hvor virkelighetsfjern og voldelig mainstream porno er, vil jeg tro at setningen hadde vært langt tydeligere. Det er min erfaring etter å ha formidlet kunnskap om industrien til mange unge.

En rekke forskningsrapporter viser de store skadevirkningene av pornografi. Dokumentasjonen er overveldende. Med et nyansert syn på samfunnsutviklingen og den hyperseksualiserte ungdomskulturen, som i mange tilfeller er et tydelig speilbilde av pornoindustrien, er vi forpliktet til å handle.

I kommentarfelt blir dette møtt med hat. De som hater er ofte menn som er sinte for at noen ønsker å begrense muligheten til å se porno. Argumentene er like egoistiske som kunnskapsløse. Vi finner også kvinner blant disse haterne, kvinner som på en hensynsløs og kynisk måte støtter denne industrien. Men haterne er enkle å forholde seg til, det er de tause som er den største gruppen. Nobelprisvinner Elie Wiesel har sagt: » Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det motsatte av kjærlighet er likegyldighet» De tause, de likegyldige, trenger å bli utfordret til å enten elske eller hate. Det finnes dessverre ikke gråsoner.

I april var jeg i USA på en konferanse i regi av The National Center on Sexual  Exploitation. 600 personer fra 20 ulike land bestående av fagfolk som hjerneforskere, leger, terapeuter, ledere og ofre for menneskehandel og overgrep. Gjennomgangstonen gav tydelig svar på hvor holdningen om at sex kan kjøpes, selges og stjeles kommer fra. Det er fra pornoen. Gjerne på gutterommet i 8-12-års alderen.

Nylig ble det publisert et viktig notat på Skaperkraft som stiller pørsmålet: «Pornografi – folkehelsetrussel i blindsonen?» Notatet er skrevet av modige kvinner jeg håper vi får høre mye fra! Jeg mener klart at pornografi er en trussel mot folkehelsen og det er gledelig at det er flere land som nå har dette på sin agenda. På mange måter handler dette om selve definisjonsmakten på kjærlighet. Hvem skal definere kjærlighet for den kommende generasjon? Som kristen mener jeg å ha et nydelig utgangspunkt for nettopp det.

Mens pornografien er grenseløs utnyttelse av andre for egen nytelse, tegner Bibelen et vakkert bilde av kjærligheten. Den «krenker ikke, søker ikke sitt eget. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.» I disse rammene kan vi lære å elske.