I ukas mediekommentar skriver Kjetil Fyllingen et åpent brev til Bård Tufte Johansen og redaksjonen i NRK-programmet Nytt på Nytt. 

Jeg har lenge vært fan av deg Bård Tufte Johansen.  

Siden jeg så deg på scenen på Skjærgårdsgospel en gang midt på 90-tallet, har jeg sett på de fleste programmene som du har vært med på. Lille Lørdag, Åpen post, Ut i vår hage og Team Antonsen for å nevne noen. For ikke å glemme de fantastiske fiskeprogrammene med deg og Lars. Takk for alle latterkuler du har bidratt til gjennom alle disse årene.  

Dessverre føyer ikke Nytt på nytt nå på fredag (9.11) seg inn i rekken av hysterisk morsomme program.  

Kanskje jeg bare burde la det gå stille inn i historien. Alle kan ha en dårlig dag på jobb, og ikke alle vitser treffer alle like bra. Humor knyttet til vanskelige tema er alltid utfordrende, og det kan jo være at jeg misforsto hva dere prøvde å kommunisere.  

Men hva var det skjedde nå på fredag?  

Jeg forstår at dere ønsket å harselere litt med Erna Solbergs abort-frieri og det at KrF lot seg lokke av dette. Jeg er ikke den eneste som opplevde programmet svært ubehagelig. Se for eksempel reaksjonene denne posten på Facebook fikk. Jeg trenger derfor å lufte noen tanker med deg Bård.   

Abort er et svært sensitivt tema, både for oss som ønsker å fremme barnets rett til liv, men også for de som har sett seg nødt til å gjennomføre et slikt inngrep.  

Forskning viser at kvinner som har gjennomført en provosert abort kan få langvarige reaksjoner som angst og depresjon. 

Jeg lurer på hvordan de opplevde programmet på fredag?  

I programmet oppfattet jeg det slik, at det er helt ok å fjerne et barn som er uønsket. Ja, det bør gjøres så lettvint som mulig å få slike barn bort.  Men litt senere i sendingen snakker dere om at det er grusomt at noen kan kutte kloen av en krabbe, og så slippe den ut i sjøen igjen. Vi har tydeligvis lover som skal beskytte krabbene (og det er absolutt på sin plass), mens barnet i magen har ikke krav på dette. Er ikke det litt merkelig? Er det bare jeg som opplever at det skurrer her?  

Pernille Sørensen satte heldigvis fokus på noe veldig viktig da hun påpekte: 

“Nå kaller vi dette så flott for selvbestemt abort, men viss mann skal kjempe litt for fosteret sin rett til liv her, så er det vel ingen som har spurt fosteret. Det er vel strengt tatt en mammabestemt abort dette her.”  

Den kommentaren fikk ikke latteren til å runge. Men dere gikk fort videre i programmet.  

Hadde jeg hatt muligheten skulle jeg gjerne tatt en kopp kaffe med deg Bård, for å høre dine tanker rundt dette.  

Har jeg oppfatte humoren feil?   

Hadde dere egentlig en smart plan bak det hele, som jeg ikke helt forsto?  

Eller var det bare en litt dårlig dag på jobben, der ikke humoren ble fullt så bra som dere hadde tenkt?  

Uansett hva det var, skulle jeg gjerne hørt dine tanker om dette.  

Ønsker deg alt godt, og lykke til med neste program!