Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
«Nesten ingen unge er fornøyd med egen kropp», skrev Dagbladet på sin forside 28. mai. Må det være slik? Nei!
Sjefredaktør i Bergens Tidende, Gard Steiro, tok i en kommentar til orde for et pappaopprør: «Selv om det kan virke håpløst, er det på tide å protestere høyt. Mot kroppspress. Mot seksualisering av det offentlige rom. Mot kvinneforakt og trakassering.» Jeg er med! Ikke bare for min egen datters skyld, men for at verdifulle jenter i alle former skal få oppleve friheten i å senke skuldrene og være tilfreds med seg selv.
BT laget også en oppfølgingssak der flere fedre tok til orde for at vi menn måtte komme på banen mot kroppspresset. Og Dina Dæmring Hillesøy (14) responderte: «Hvis jeg leser blogger, blader eller ser bikinireklamer fra for eksempel Cubus, er det lett å føle seg feil. Da er pappa flink til å si at 'dette er ikke virkeligheten' elle 'den kroppen er ikke naturlig'. Jeg ser opp til pappa, og han er jo en mann. Derfor betyr det ekstra mye når han sier det.»
I samme reportasje utfordret mannsforsker Jørgen Lorentzen til engasjement og tilstedeværelse og uttalte: « Far er nødt til å ta en større rolle nå med alle de usunne rollemodellene jentene har rundt seg. Far må inn og korrigere, inn og si ifra om bildemanipulering og retusjering. De må si hva som er sant, og hva som ikke er sant, og at ingen forskning viser at man blir lykkeligere av en rumpe med silikon. Selv om far er far, er også far en mann, og jentene vil speile seg i sin far i møte med voksne menn senere i livet.»
Du som er far, les den siste setningen en gang til: «Jentene vil speile seg i sin far i møte med voksne menn senere i livet.» Hva har du da, gjennom liv og ord, lært din datter om hva som er sant, godt og verdt å elske?
I en svensk studie blant 1000 ungdommer kom forskerne Kristina Holmqvist Gattario og Ann Frisén ved Gøteborgs universitet frem til noen svært interessante kjennetegn på dem som var fornøyd med sin egen kropp, i følge forskning.no.
Disse ungdommene var for det første opptatt av hva kroppen deres kunne gjøre, mer enn hvordan den så ut. Mange av disse drev med idrett og ulike aktiviteter. Ikke på grunn av at det var sunt, men fordi det var gøy. Et pappaopprør handler altså ikke om å være en far som tvinger sine barn til å trene fordi det er sunt, eller som skal leve ut sitt vinnerinstinkt og sine ambisjoner gjennom sine barn. Det handler om å bidra til at barna finner gleden i å bruke kroppen sin, dette fantastiske skaperverket, på ulike måter.
Det andre kjennetegnet blant de fornøyde ungdommene var at det var lite snakk om kropp og utseende i hjemmet. «Disse ungdommene hadde ofte fått hørt fra foreldrene sine at de ikke skulle bry seg så mye om utseendet, at det viktigste er hvordan de er som mennesker», uttalte Holmquist Gattario til forskning.no. Du må altså ikke sette opp en undervisningsplan for din datter i sunt kroppsbilde, men senke skuldrene i møte med eget og andres utseende. Vær takknemlig og tilfreds. Det smitter.
Og det tredje kjennetegnet var at ungdommene hadde et bevisst og kritisk forhold til medienes kroppsideal. Troll sprekker i sola. Og om vi i vår hverdag setter lyset på det løgnaktige, uoppnåelige i skjønnhetsidealet som formidles, er muligheten stor for at trollene i våre døtres liv også sprekker – de som daglig hvisker til dem at de ikke er gode nok, pene nok, sexy nok.
Som fedre, som menn, som voksne hviler det et stort ansvar på oss. For gjennom våre ord og handlinger er vi en større påvirkningskraft enn mediene. Om våre døtre kan speile seg i oss og møte ubetinget kjærlighet, uendelig verdi, stolthet og glede, har vi gitt dem et sterkt våpen som kan ta knekken på løgnen de møter i det uoppnåelige skjønnhetsidealet.
Og dypest sett finnes kilden til vår verdi i hvordan Gud, vår himmelske far, ser på oss, slik han sier hos profeten Jesaja: «Du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg.» Der finner vi et pappaopprør som virkelig setter fri.
Kommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning
