Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Jeg sitter og skuer ned på den godt brukte, slitte og humpete magen min. Den har fått seg noen skrammer her og der etter 3 svangerskap og navlepiercing. Jeg poker litt i den deig–aktige konturen og takker for jobben den har gjort. Og jeg kjenner på en takknemlighet over at jeg slapp å vokse opp med det kroppspresset som jeg ser rundt meg i dag.   

Lytt til episoden her!

Hva har skjedd de siste 15 årene? I dag “skal” en mage bli flat så fort som mulig etter at barnet er poppet ut, brystene skal helst være D-cup i en alder av 14, en gutt og mann sin mage skal ha vaskebrett mønster, og for all del skal ikke lårene til en jente møtes nedenfor skrittet. Man fjerner hår fra rygger, kjønnsorgan og brystkasser, og tilfører silikon og botox i lepper, rumper, panner og bryster.  

Hvorfor vil alle se like ut? Hvorfor ønsker så mange å endre på den naturlige kroppen sin? Hva skjedde med kroppsidealene våre? Går det an å være fornøyd med den kroppen man har? 

Personlig tror jeg det er mange ting dette “heksebrygget” er kokt på: Barbie–idealet for jenter, pornoindustrien for gutter, film og Hollywood, og skjønnhetsindustriens griske og kyniske måte å tjene penger på.  

Er ikke individet mer enn en kropp? Hvorfor er det så vanskelig for unge i dag å kjenne seg tilfreds og fornøyd med egen kropp? 

Allerede i 2012 skrev psykolog Ole Jacob Madsen en kronikk i et tidsskrift for Norsk psykologforening at “Når man skal forklare endrede holdninger til kosmetisk kirurgi i befolkningen over et relativt kort tidsrom, er det vanlig å peke på økt «kroppsfiksering» i samfunnet. Jeg vil imidlertid vise hvordan kosmetisk kirurgi like gjerne handler om «psyken», og dermed representerer en etisk utfordring for psykologer såfremt de bryr seg med hvordan psykologi blir anvendt av andre enn dem selv.” Hvor han henviser til administrerende direktør i klinikken Ellipse, Sissel Engen som sier: «Vi selger selvfølelse, ikke noe mer enn det. Hvis du gjennom en slik behandling har fått god selvfølelse, slipper du å bruke energi på å irritere deg over utseendet» 

Jeg tror at når positive følelser som lykke og bedre selvfølelse blir koblet med kroppsendring, har vi begitt oss ut på en enormt usunn vandring. Det er så absolutt ingen garanti for at man sitter igjen med god selvfølelse etter kosmetiske inngrep. Det kan både være risikofylt og man kan få et helt annet resultat enn antatt. Likevel fremmes dette til det sykelige i medier.  

Dette er et stort og verdensvidt problem. Og jeg regner ikke med min lille kommentar skal kunne være med å endre i det store og hele. Men jeg vil bruke min lille stemme til å være med å stille spørsmål ved denne måten å fremme hvordan man kan bli fornøyd med seg selv. 

Jeg vil stille et siste spørsmål: Er det rett og slett for mye oppmerksomhet på nakenhet og kropp. Hva er et balansert kroppsfokus? 

Et svensk studie fra 2013 om ungdommers forhold til egen kropp og utseende gir noen svært interessante funn. Studien kom frem til at det var tre kjennetegn som gikk igjen hos de ungdommene som var fornøyd med kroppen sin. For det første var de mer opptatt av hvordan kroppen brukes enn hvordan den ser ut. Som til idrett og trening. For det andre hadde de ikke fått et overfokusert kroppsfokus hjemmefra. Foreldre har snakket om at man ikke skal bry seg så mye om utseende og nakenhet, men om hvordan man er som menneske. Og til sist hadde disse ungdommene et kritisk forhold til medias fremstilling av kropp.  

Så da tenker jeg: hva kan vi lære av dette? 

Jo, som mor vil jeg snakke mer om hva jeg er fornøyd med at jeg får til, enn hvordan jeg ser ut. Rette takknemlighet for den flotte kroppen vi har. Og sist men ikke minst utdanne mine barn i hvordan verne om tanker og hjerte når de bruker sosiale medier og ser og leser reklamer og artikler i blader og aviser.

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.