Jesus kom ikke for å fikse meg, men for å frelse meg. Den kristne troen er i sin natur radikal i møte med smerte, fortvilelse og selvforakt. David Andre Østby setter nydelige ord på dette i sin oversettelse av Lauren Daigles sin sang «You say» – «Du sier»

I møte med vår samtid er det mye fortvilelse og smerte blant kristne. Et raskt scroll gjennom en hvilken som helst feed vil kunne gi grunnlag til uro. Polarisering, kristne ledere på avveie og deler av en kirke som skammer seg over evangeliet. Selv møter jeg mange kristne som er vaklende i sin tro, gjennomgående er det konflikt med egne følelser og tiltroen til hva Gud sier som er roten til vantro. Vi preges av egne liv og i møte med andre sine liv, dette vil utfordre. Det er derimot ikke en motsetning å holde fast i nettopp hva Gud sier om oss, eller som Østby synger, hva «Du sier».

-Selv om jeg ikke alltid kjenner at Gud er nær følelsesmessig, er ikke troen min tuftet på følelser. Sier Østby til VL 15.1  

I dag blir ofte sannheter definert av følelser, noe som er krevende både for læring og lytting. Det mest sårbare i mennesket er fulleksponert på alle medieflater. Vår identitet tett etterfulgt av vår seksualitet. Å føle er nødvendigvis ikke det samme som at det er sant. Sinne og aggresjon er raskt den menneskelige responsen om noen uttaler noe som kan være sant, men i konflikt med hva en måtte føle. Öde Nerdrum fikk merke dette sinnet etter sine uttalelser om likekjønnet ekteskap og kristen tro i Farmen kjendis. Mobbingen Nerdrum opplevde som barn fikk fortsette i beste sendetid i TV2 programmet «Sofa» ettersom hans uttalelser var i konflikt med hva mange føler. Forfatter J.K. Rowling fikk merke et enormt raseri etter hennes uttalelser knyttet til kjønn og sannhet. En sårbar debatt som er tuftet på følelser.

Som troende endrer hele bildet  seg da det er hva «Gud sier»  som definerer sannhet. Det er gode nyheter, om en lytter. Konsekvensen av å tro er å bli fylt av kjærlighet, også til den som  ikke tror. Jesus modellerte dette, igjen og igjen og jeg  strekker meg etter det. Først da kan vi snakke både frimodig og sant om hva som er  sant og rett for mennesket. Tro gir ikke nødvendigvis et knirkefritt «lykkelig» liv, men et liv i tro på hva som er sunt og godt for mennesket er meningsfullt. I mening finnes glede.

I møte med ekteskap ødelagt av porno, unge i konflikt med sin egen kropp eller seksualitet på avveie er det fristende å bare komme med «rette»-svar. Min erfaring er at da er hjerte tildekket av følelser som gjør det vanskelig å lytte. I en tid preget av uro håper jeg mennesket vender tilbake til «Du sier», altså hva Gud sier. Da vil den som tror, forankret i kjærlighet, kunne formidle for alle med stor frimodighet at evangeliet er gode nyheter!

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.