Det å snakke hverandre opp er en flott ting, og særlig når det gjøres av konkurrenter i et TV-program som blir sett av mange, og hvor man blir et forbilde.
Ukas ros går denne uken til en serie hvor dette er et av kjennetegnene. TV2-serien Kompani Lauritzen har nettopp rundet av sesong tre, og Tro & Medier-leder Jarle Haugland mener det er mye fint å hente frem om denne serien.
– Selv om Kompani Lauritzen er en konkurranse, er det en kultur der man heier hverandre frem og bekrefter det gode i hverandre. Det snakkes ofte om å bli “den beste versjonen av seg selv”, noe som gjør at de andre deltakerne ikke først og fremst er noen man skal overvinne, men noen man skal gå sammen med for å utvikle seg, sier Haugland.
– Vi ser tydelig at deltakerne står sterkere sammen i de oppdragene som skal utføres. Slik sett er kanskje programmet et lite speilbilde av livet ellers, der andre mennesker ikke er konkurrenter vi skal overgå i glans, posisjon eller anerkjennelse, men medmennesker vi skal gå sammen med, for å støtte hverandre og hjelpe hverandre til å bli den beste versjonen av oss selv, sier han.
Kompani Lauritzen kan sees på TV2 her.
LES OGSÅ: Bibelen på podkast ble redningen
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
F&M roser Dagsavisen for godt fokus
“Norge gir 32 kroner, tilsvarende én kopp kaffe, per syrer som har behov for nødhjelp”, skriver Dagsavisen på forsiden i dag. – Her synliggjør Dagsavisen vår manglende hjelp til Syrias flyktninger på en treffende måte, sier Linda Askeland i Familie & Medier.
Kjemper mot seg selv
Jeg gruer meg til treåringen ikke lenger bare er seg selv. Til hun ser i speilet med et misfornøyd uttrykk. Snart slipper hånda hennes taket. Hva møter hun da?
Den som lytter, fortjener å bli hørt
«Når du snakker, repeterer du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt», har Dalai Lama sagt. I tillegg trenger vi å lytte for å kunne gi mennesker svarene de dypest sett trenger. Men er vi kristne for opptatt med å forsvare oss til at vi har tid til å lytte?