Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
Treåringers evne til å bare være seg selv og gi uttrykk for akkurat hva de føler der og da, er fantastisk. De bryr seg ikke om hva andre tenker og mener, de hopper og spretter rundt.
Så kommer tweens- og tenåringsfasen. Den målbare rangstigen med «likes» begynner stadig tidligere.
– Jeg skulle ønske det var personlige kvaliteter som stod i fokus. Alt burde ikke handle om hvordan man skal se ut. Det er langt fra bare utseendet som utgjør et menneske, sa Ingeborg Hansen under markeringen av kvinnedagen på Høgskolen i Harstad, ifølge Harstad Tidende.
I anledning kvinnedagen delte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et innlegg på bloggen konservativ.no, og skriver at han bekymrer seg for hvilket samfunn datteren vil møte når hun vokser opp.
«Du behøver ikke å være pyntet eller sexy for å innfri andres forventninger, verken venninner eller gutters. Du bestemmer selv. Husk at de vakre menneskene på plakater eller i blader er pappfigurer, ikke idealer», skriver Isaksen.
Kommentator i Aftenposten, Ingunn Økland, stiller spørsmål ved at så mange av årets kvinnelige debutanter innen litteratur skriver om destruktive jenter, som stjeler, slår, skader seg selv eller har spiseforstyrrelse. I stedet for samfunnskritikk driver de med selvkritikk.
«Den danske psykologen Svend Brinkmann mener at ungdommene er utlagt til et individualistisk samfunn uten kollektiv ansvarsfølelse. I stedet for å bruke streikevåpenet, streiker vi i dag med kroppene våre og møter veggen, skriver han i boken Stå imot.»
Flere undersøkelser viser at et urovekkende høyt tall unge jenter strever med angst og depresjon, og føler at «alt er et slit». Selvskading er utbredt.
Jenter som vokser opp i Norge i dag er priviligerte, sammenlignet med jenter i de fleste andre land. Hvorfor er de da så misfornøyde?
Kan noe av grunnen være en feilslått opphøying av individualisme? Hvis alle skal være sin egen lykkes smed ser det ut til at det ikke er så mange som blir lykkelige. En ensom kamp mot seg selv kan ikke resultere i seier, det blir bare en kamp som aldri tar slutt.
Som mennesker har vi grunnleggende behov: å bli sett, å bli bekreftet, å bli elsket og å mestre. Det er mange aktører i det kommersielle markedet som tilbyr svar eller løsninger på disse behovene. Men de færreste evner å møte dem, og gjør det ikke ubetinget, de krever noe i gjengjeld.
Vi må ikke la våre unge jenter bli alene med presset de opplever fra alle kanter, vi må kjempe sammen med de. Det er på tide å involvere seg for fullt, og bruke mye tid med dem. Og vi må være ærlige og ekte, noe som er utfordrende når vi har så mange muligheter til å redigere hvordan vi fremstår i sosiale medier. Hånda til treåringen som slipper taket om noen år må møte hjelpende hender – som ikke stiller krav og ikke vil tjene penger på usikkerheten deres– men som elsker ubetinget.
Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning
Foto: Illustrasjonsbilde (iStockphoto)
Les også: Words From a Father to His Daughter (From the Makeup Aisle)
